Ofte brukes betegnelsen antidepressiva for antidepressive legemidler, men denne skrivemåten er ikke i samsvar med norsk rettskrivning.
Illustrasjon: Eva Bee / NTB scanpix
Antidepressive legemidler kan omtales som antidepressiver, men ikke som antidepressiva (tabell 1) (1). Feilen er svært utbredt. Antidepressiva er til og med brukt som oppslagsord i både Store medisinske leksikon (2) og Norsk medisinsk ordbok (3). Hvorfor tar så mange feil?
Tabell 1
Bøyning av antidepressiv i samsvar med gjeldende rettskrivning. Bøyningsskjema fra Bokmålsordboka (1).
|
Entall
|
Flertall
|
|
Ubestemt form
|
Bestemt form
|
Ubestemt form
|
Bestemt form
|
|
et antidepressiv
|
antidepressivet
|
antidepressiv
|
antidepressiva
|
|
et antidepressiv
|
antidepressivet
|
antidepressiver
|
antidepressiva
|
|
et antidepressiv
|
antidepressivet
|
antidepressiv
|
antidepressivene
|
|
et antidepressiv
|
antidepressivet
|
antidepressiver
|
antidepressivene
|
Antidepressivum, antidepressiva?
Mange tror nok at antidepressiver i entall er et antidepressivum. Det er ikke så rart. Det heter slik på både dansk (4) og tysk (5), og også på norsk ender mange fremmedord med -um (6). Stort sett er dette fremmedord fra latin eller nydannelser etter latinsk mønster. En mulig bøyningsmåte av slike ord er antibiotikum – antibiotikumet – antibiotika – antibiotikaene. Antiseptikum og narkotikum bøyes på samme måte (6). Navn på mange andre legemiddelgrupper ender også på -a, slik som antiadrenergika, antiallergika, antiarytmika, antiastmatika osv.
Det er derfor nærliggende å anta at dette mønsteret også gjelder for antidepressive medikamenter, slik at antidepressivum blir antidepressiva i ubestemt flertall. Men dette er altså feil. Entallsformen som står i ordbøkene, er et antidepressiv, og derfor blir flertallsformen antidepressiver.
Antidepressive legemidler
Antidepressive legemidler kom på markedet i 1950-årene. Odd Lingjærde påpekte i sin klassiske lærebok om psykofarmaka i 1966 at trisykliske antidepressiver til å begynne med ble kalt thymoleptika eller thymoanaleptika, men føyde til at i dag foretrekkes «den mer treffende betegnelse antidepressiva» (7, 8). Mange leger er derfor opplært til å bruke flertallsformen som ender på -a. Opphavet til disse termene var thymos, som kan bety ‘sinn’ eller ‘sinnsstemning’. Et thymoleptikum var altså et stemningshevende middel (9, 10).
Tidsskriftet prøvde å rydde opp i dette for snart 30 år siden. Fram til 1992 ble flertallsformen antidepressiva brukt også i Tidsskriftet. Da lagde redaksjonen heftet Skikk og bruk i Tidsskriftet, blant annet for å bidra til norskspråklig medisinsk terminologi. I denne ordlista står det eksplisitt at flertallsformen er antidepressiver – ikke antidepressiva (11). Det har vært tilløp til misnøye over denne bøyninga (12, 13), men i både Felleskatalogen (14) og den nyeste utgaven av psykofarmakalæreboka (15) er nå den normrette formen på plass.
Konklusjon
Dersom vi skal holde oss til offisiell norsk rettskrivning, må vi skrive antidepressiver, og ikke antidepressiva, i ubestemt form flertall. Et alternativ er å unngå problemet ved å skrive antidepressive legemidler.
