Lars Kyte
Nervesystemet
99s, ill. Bergen: Fagboklaget, 2020. Pris NOK 199
ISBN 978-82-450-2695-5
Boken henvender seg til helsefagstudenter og skal dekke de faglige kravene om nervesystemets anatomi og fysiologi i sykepleieutdanningen. For medisinstudenter er innholdet for overfladisk og er vel mer å betrakte som en introduksjon før man begynner den egentlige faglesingen. Kapittelinndelingen er som forventet, med innledende oversikt over nerveceller, hvordan nerveceller leder signaler, synapser og sentralnervesystemet. Det perifere nervesystemet beskrives mer funksjonelt, med nervesignalenes vei fra huden til storehjernebarken og omvendt, fra storehjernebarken til skjelettmusklene. Også det autonome nervesystemet beskrives på «vanlig måte», med det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet og deres virkninger.
Språket er lettfattelig og flyter godt. Noen kliniske eksempler belyser beskrivelsene på en god og illustrerende måte. Kanskje kunne dette virkemiddelet vært brukt enda mer, for jeg vil anta at studentene lettere kan «henge» anatomien og fysiologien på eksempler de vil kunne møte i utøvelsen av faget sitt. I så fall kunne utvelgelsen og beskrivelsen av eksemplene vært enda mer bearbeidet. Kanskje bruke reelle kasuistikker som eksempler? Og for eksempel benytte anledningen til å slå fast at hjerneinfarkt forekommer hyppigere enn hjerneblødning?
Illustrasjonene er viktige, men det slår meg at de er ganske kjedelige. I en tidsalder med animasjoner og datateknikker for det meste, er det vel mulig å lage litt mer stimulerende illustrasjoner? Kanskje til og med henvise til gode og spennende animasjoner på internett? Det kan være krevende å leve seg inn i aksjonspotensialets dynamikk ved tekstlig beskrivelse og illustrasjoner av de ulike fasene, slik vi måtte i 1980-årene. Gode illustrerende snutter ville neppe ha redusert boksalget.
At det er oppgaver i slutten av boken, er en veldig god idé. Slik de er utformet, er de ganske tradisjonelle og innbyr til fornyet lesing av enkeltkapitler, med ditto gjengivelse. Igjen ville det kanskje økt nysgjerrigheten og forbedret læringsutbyttet om oppgavene tok utgangspunkt i kasuistikker? Og krevde syntese fra ulike kapitler? Oppgavene kan likevel være et godt utgangspunkt for diskusjon og samarbeid studentene imellom.
Jeg er usikker på hva som finnes av andre bøker eller hefter med tilsvarende formål. Denne boken dekker, slik jeg vurderer det, formålet på en god måte. Men den fremstår likevel litt kjedelig og lite egnet til å tirre studentenes engasjement og nysgjerrighet. Det menneskelige nervesystemet er universets ypperste organsystem, og forventningen til omtalen intet mindre!
