Debattinnlegget er formet som en anbefaling for ett medikament, nemlig et bisfosfonat som har så lang halveringstid at det kan gis som årlige infusjoner. Verken virkningsmekanisme eller effekt er sikkert dokumentert å være forskjellig fra andre bisfosfonater, for eksempel Aldendronat, med så kort halveringstid at de må tas som ukentlige tabletter.

Et nylig publisert arbeide konkluderer riktignok med at medikamenter gitt som infusjon eller injeksjon synes å ha bedre effekt enn de perorale, men det er flere alternativer til slike (1). Den enkleste av disse, også når det gjelder refusjonsregler, kan gis som en enkel subcutan injeksjon to ganger årlig (2). Det er også flere andre alternativer til bisfosfonater, disse er inkludert i teksten til et nylig publisert arbeide om effekt og kostnader (3).

Litteratur:

1. Lesnyak O, Gladkova E, Aleksandrov N et al. Treatment of high fracture risk patients in routine clinical practice. Arch Osteoporos. 2020 Nov 20;15(1):184. doi: 10.1007/s11657-020-00851-z.
2. McClung MR, Zanchetta JR, Høiseth A et al. Denosumab densitometric changes assessed by quantitative computed tomography at the spine and hip in postmenopausal women with osteoporosis. J Clin Densitom. 2013 Apr-Jun;16(2):250-6. doi: 10.1016/j.jocd.2012.02.014. Epub 2012 May 8.
3. Davis S, Simpson E, Hamilton J et al. Denosumab, raloxifene, romosozumab and teriparatide to prevent osteoporotic fragility fractures: a systematic review and economic evaluation. Health Technol Assess. 2020 Jun; 24(29): doi: 10.3310/hta 24290.