John Gunnar Mæland, red.
Sykdommers sosiale røtter
281 s. Oslo: Gyldendal, 2020. Pris NOK 449
ISBN 978-82-05-52394-4
På fastlegekontoret ser jeg hver dag hvordan livet og livsbetingelsene påvirker helsa til hver enkelt av oss, hvordan oppvekstsvilkår og nære relasjoner ofte har avgjørende betydning for hvordan det går med folk, og hvilke muligheter den enkelte har til å ta vare på helsa og å ha et godt liv. Moderne forskning innen psykologi, immunologi, endokrinologi, mikrobiologi, nevrovitenskap og genetikk viser med all tydelighet at livet «innskrives» i kroppen og at de sosiale forskjeller vi ser i sykelighet og dødelighet på gruppenivå også kan forklares biologisk på individnivå.
John Gunnar Mæland er dr.med. og tidligere professor i sosialmedisin og forebyggende helsearbeid ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere vært forfatter og redaktør av flere fagbøker innen sosialmedisinske emner. Denne gangen har han hentet inn en rekke medarbeidere fra øverste hylle med bakgrunn fra sosial- og samfunnsmedisin, epidemiologi, allmennmedisin, psykologi, sosiologi og medisinsk immunologi. Ingen nevnt, ingen glemt.
Resultatet er en solid bok med oppdatert kunnskap om sosiale forskjeller i sykelighet og dødelighet. Boken har tolv kapitler fordelt på de fire emnene sykdom og helse i et sosialt perspektiv, sosiale helsedeterminanter, hvordan kommer det sosiale under huden og hvordan folkehelsearbeidet kan bidra til et sunnere samfunn.
Forfatterne henvender seg med boken til studenter innen medisin og helsefag, sosialfagutdanninger og tverrfaglige studier innen helsefremmende arbeid samt praktikere som ønsker å bli oppdatert på dette spennende fagfeltet. Jeg tenker at temaet er viktig for alle leger med interesse for hvorfor noen blir syke og andre ikke, og jeg vil klart anbefale boken til alle interesserte kolleger uansett spesialitet.
De sosiale ulikhetene i helse fortsetter å øke til tross for et stort, mangeårig og målrettet arbeid for å redusere forskjellene i befolkningen. Det skyldes utilstrekkelig politisk vilje til å ta reelle strukturelle grep for å motvirke denne utviklingen. Tvert imot har vi også de senere årene sett en politikk på en rekke samfunnsområder som i sum bidrar til å øke forskjellene. Jeg hadde gjerne sett at boken avslutningsvis hadde vært enda klarere på dette budskapet.
