Den første norske kasuistikken som beskrev sykehistorien til en pasient smittet med covid-19, vant prisen for årets artikkel i Tidsskriftet.
Håkon Kinck Borén. Foto: Irene Thoresen Rønold
– Det var en hyggelig overraskelse. Det kom litt brått på at artikkelen skulle bli så populær. Men det var jo noe av det første som ble publisert på norsk om covid-19, sier Håkon Kinck Borén.
Han er lege i spesialisering i infeksjonssykdommer og førsteforfatter på artikkelen «En mann i 90-årene med feber og tørrhoste». Artikkelen, som tilhører sjangeren Noe å lære av, vant prisen for årets artikkel i Tidsskriftet i 2020. Prisen ble delt ut på Tidsskriftets møte for faglige medarbeidere tirsdag 9. mars.
Artikkelen beskriver sykehistorien til en mann tidlig i 90-årene som ble innlagt på sykehus med symptomer som viste seg å skyldes covid-19. Sykdomsforløpet var alvorlig, og mannen døde etter ni dager.
Fordi dette var helt i starten av pandemien, og anamnesen ikke viste at han hadde blitt eksponert for koronavirus, ble mannen ikke isolert da han ble lagt inn på sykehus. Det førte senere til at flere sykehusansatte måtte i karantene.
– Det er en enkel kasuistikk, men kunnskapen man hadde om sykdommen på det tidspunktet, var begrenset. Da var det sånn at bare de som hadde vært på ferie i risikoområder skulle testes for covid-19. Først da prøvesvaret forelå, skjønte vi at det kunne være snakk om koronavirus, sier han.
Artikkel på høygir
Artikkelen var den første norske, fagfellevurderte artikkelen som beskrev et sykdomsforløp etter smitte med covid-19. Den ble svært godt lest og i løpet av kort tid en av Tidsskriftets mest leste artikler noensinne. Også NRK og VG omtalte den.
Borén forteller at artikkelen ble skrevet og fagfellevurdert «på høygir». Han anslår at det tok de syv forfatterne om lag en uke fra de begynte å skrive manuset til det ble sendt inn. Flere av forfatterne var selv i karantene under skrivingen og jobbet med manuset på hjemmekontor via et felles Google Docs-dokument.
– Vi er veldig glad for at vi fikk med oss så mange som var involvert i pasientbehandlingen. Slik fikk vi beskrevet hele forløpet, fra fastlegen til klinikerne som hadde jobbet med pasienten på sykehuset, samt røntgenavdeling og mikrobiolog. Det ble en god fremstilling av hele forløpet, sier han, og legger til:
– Det var veldig spennende å få ta del i prosessen. Vi er takknemlige for alle som bidro, både gode fagfeller og kollegaer som var med på å vurdere og å skrive artikkelen. Vi er også takknemlige overfor pårørende som syntes det var greit at vi skrev kasuistikken, sier han.
Viktige læringspunkter
Martine Rostadmo, publiseringsredaktør i Tidsskriftet, sier det var et enkelt valg å kåre akkurat denne artikkelen til årets artikkel i 2020. Hun viser til at artikkelen var den første norske medisinskfaglige fremstillingen av en koronapasient.
– Det er en god kasuistikk, fordi den beskriver en sykdom som på dette tidspunktet var ukjent for norske leger. Den var også et eksempel på covid-19-smitte uten at anamnesen viste smitteeksponering. Frem til da hadde de fleste norske koronapasienter blitt smittet på ferie i utlandet. Denne kasuistikken viste at også folk som ikke hadde vært ute og reist, kunne ha covid-19. I tillegg viste den at manglende isolering ved innleggelse førte til at flere ansatte måtte i karantene. Det var også et viktig læringspoeng, sier Rostadmo, som gir forfatterne honnør for å ha flere spesialiteter representert på forfatterlisten.
– Våren 2020 hadde norske leger et stort informasjonsbehov, det var jo ingen som hadde behandlet en koronapasient før. Artikkelen ble et eksempel på at Tidsskriftet er en kanal som kan fungere når det haster å nå ut til kollegaer, sier Rostadmo.
Tradisjonen tro ble også prisen for årets fagvurderer delt ut under møtet for faglige medarbeidere. I år gikk prisen til May Brit Lund.
– May Brit Lund er en svært viktig bidragsyter som faglig medarbeider innen lungesykdommer. Gjennom årene har hun levert imponerende mange, og alltid solide, fagvurderinger. Til tross for at hun spørres ofte om å fagvurdere, sier hun nesten aldri nei. Vurderingene er velfunderte, velformulerte og godt strukturerte – en svært god hjelp for redaksjonen og forfatterne, sier vitenskapelig redaktør i Tidsskriftet, Siri Lunde Strømme.
May Brit Lund forteller at det oppleves både hyggelig og overraskende å få prisen.
– At Tidsskriftet gir anerkjennelse til fagvurderere, synes jeg er svært positivt og også motiverende. Som fagvurderer er man ellers anonym på alle måter, sier hun.
Hun behandler artikler som sendes inn til Tidsskriftet, på lik linje med artikler som er sendt inn til de store, internasjonale tidsskriftene. For henne er det alltid tre krav som gjelder: Is it new, is it true og will it make a difference?
– Når det er sagt, er det selvfølgelig metodeavsnittet som er avgjørende. Jeg starter alltid med det. Hvis design og metode ikke holder mål, er det ingen vits i å gå videre. Da er resultatene verdiløse, ikke tolkbare og ikke etterprøvbare.
May Brit Lund mener en god artikkel er en artikkel som tilfører ny kunnskap – og den kunnskapen må være interessant, etterprøvbar og relevant. I tillegg setter hun pris på et klart og variert språk.
– Selv de mest spennende forskningsresultater kan drukne i en oppstyltet, snirklete ordsuppe, sier hun.
– Hva gir det deg å være fagvurderer?
– Vel, ettersom det verken gir penger eller berømmelse, må det nødvendigvis dreie seg om andre motiver. Jeg tror rett og slett jeg synes det er et litt spennende oppdrag, sier Lund, og legger til:
– Det er spennende å være den første som får innsyn i en studie eller et prosjekt som noen har jobbet og strevd med i lang tid. Kanskje oppdage gullkorn og potensial i et manus som i utgangspunktet er langt fra publiserbart, men som kan løftes til noe skikkelig bra med gode råd og forslag til omarbeiding. Og så er det selvsagt en uskreven avtale mellom oss som bedriver forskning at vi skal påta oss slike oppdrag. Fordi vi selv ønsker – og er avhengige av – gode fagfellevurderinger av våre egne manuskripter. Listen over faglige medarbeidere bakerst i Tidsskriftet bekrefter at jeg er i godt selskap. Der er det samlet svært høy faglig og vitenskapelig kompetanse.
