Bare ta en CT?
Klinisk diagnostikk av lette hodeskader er vanskelig, og det er lett å ty til CT for diagnostisk avklaring. Skandinaviske retningslinjer for håndtering av mindre alvorlige hodeskader hos voksne anbefaler serummåling av hjerneskademarkøren S100B som et alternativ til CT-undesøkelse. Disse retningslinjene ble fulgt hos 96 av 150 pasienter med slike hodeskader utskrevet fra Universitetetssykehuset Nord-Norge i 2018/19. Overforbruk av CT var den vanligste årsaken til mangelfull etterlevelse. S100B-analyse ble ofte gjort på feil indikasjon, og mange pasienter med negativ test ble likevel undersøkt med CT.
Leder: «Bare ta en CT!»
Kort rapport: Blir retningslinjer for behandling av mindre alvorlige hodeskader fulgt?
Fra laboratoriet: Bruk av S100B ved akutte hodeskader
Katastrofal antistoffdannelse etter AstraZeneca-vaksine
Seks personer som ble vaksinert mot covid-19 med AstraZeneca-vaksinen, utviklet etter få dager et alvorlig og uvanlig sykdomsbilde med tromboser og trombocytopeni. Tilstanden liknet på heparin-indusert trombocytopeni, men ingen av dem hadde fått heparin. Alle fikk påvist svært høye nivåer av antistoffer mot platefaktor 4/polyanion-komplekser. Analyser utført ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi i Tromsø viste en sterk trombocyttaktivering uten provokasjon med heparin eller andre aktivatorer. Tilstanden er gitt betegnelsen vaksineindusert trombotisk trombocytopeni.
Kronikk: Nyoppdaget katastrofal antistoffdannelse etter AstraZeneca-vaksinen
Utredning og behandling ved Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens, og forekomsten er økende. De fleste personer med kognitive symptomer skal utredes i kommunehelsetjenesten. Hvilke undersøkelser bør gjøres? Noen pasienter, særlig yngre personer, personer med annen kulturell bakgrunn eller utviklingshemming og de med vanskelige og atypiske symptomer, bør henvises til spesialisthelsetjenesten. Sykdomsmodifiserende behandling finnes ikke, og utprøving av legemidler er vanskelig å gjennomføre. Noen tiltak midt i livet ser ut til å kunne redusere risikoen for sykdommen.
Klinisk oversikt: Alzheimers sykdom – diagnostikk og behandling
