Lisbeth Thoresen, Gro Rugseth, Hilde Bondevik
Fenomenologi i helsefaglig forskning
144 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2020. Pris NOK 319
ISBN 978-82-15-02889-7
Dette er en lærebok jeg gjerne skulle hatt tilgang til da jeg var medisinstudent og nysgjerrig på pasientenes opplevelser og erfaringer bak diagnosene. Denne boken løfter nettopp frem førstepersonsperspektivet og det erfaringsnære som del av helsefagenes kunnskapsgrunnlag, og ønsker å bidra til kunnskap om hvordan sykdom som noe personlig erfart og levd kan undersøkes på vitenskapelige måter ved hjelp av en fenomenologisk tilnærming. Boken retter seg i hovedsak mot studenter på master- eller doktorgradsnivå som ønsker å gjøre en fenomenologisk undersøkelse.
Boken består av tre deler, der del 1 er en introduksjon til fenomenologi i helsefaglig forskning; del 2 omhandler det å gjøre en fenomenologisk forskningsstudie fra planlegging til formidling og del 3 presenterer sentrale fenomenologiske tenkere, både de klassiske og noen samtidige. Underveis i teksten gis det refleksjonsoppgaver til leseren. Det gis også konkrete eksempler på forskningsprosjekter for å illustrere viktige poeng.
Bokens oppbygning fungerer godt. På fenomenologisk vis starter den bredt med sykdomserfaringer og «sirkler inn» leseren etter hvert mot sentrale temaer, forskningsmetoder og teoretiske perspektiv. Språket er klart, og boken bidrar til å rydde i begreper og bruken av disse i et felt som lett kan oppfattes uoversiktlig. Det henvises til teoretiske diskusjoner underveis, med en fyldig referanseliste. Boken utgjør på den måten et godt utgangspunkt for å orientere seg i feltet.
Boken løfter frem diskusjoner knyttet til kvalitet og kritikk av førstepersonsperspektivet og fenomenologi som metode i et eget kapittel. Her savner jeg noen refleksjoner knyttet til forskningsetikk. I bokens siste del introduserer forfatterne noen sentrale tenkere innen fenomenologien, og det er gledelig at Simone de Beauvoir løftes frem i denne sammenhengen. Samtidig spør jeg meg hvorfor forfatterne har valgt å ikke presentere Kari Martinsens fenomenologiske analyser av omsorgsrelasjonen blant de samtidige teoretikerne, et arbeid som står sentralt i en norsk og skandinavisk helsefaglig sammenheng.
Ulike teoretikere eller ei: Dette er en relevant og viktig bok som fyller et tomrom blant helsefaglige metodebøker, og som garantert vil være til hjelp og inspirasjon for studenter og fagfolk med interesse for førstepersonsperspektivet.
