Reidun Førde og Pål Iden redegjør i Tidsskriftet 20.07.21 for sine erfaringer etter to år med en havarikommisjon i helsevesenet (1). De har gjort et omfattende arbeid og presenterer en oppsummering av strukturelle årsaker til uønskede hendelser. Selv om mye i den korte rapporten er i tråd med etablert kunnskap gir kommisjonens overordnede perspektiv et meget verdifullt komplement til ordinære kvalitetssystemer.

Medisinske feil har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og et godt eksempel er siste nummer av Norsk Barnelegeforenings tidsskrift Paidos (2). Det inneholder flere interessante artikler om hjørnesteinene i denne litteraturen; åpenhet, erkjennelse av egen feilbarlighet, kollegial støtte og den kvalitetssikring som følger av systematisk gjennomgang av uønskede hendelser. Likevel er usikkerhet og frykt for å gjøre feil fortsatt utbredt blant leger og kan bidra til manglende tilfredshet og utbrenthet(3).

De fleste publikasjoner om medisinske feil er basert på dikotomien at vi handler enten Rett eller Feil. Denne tenkingen har dype røtter i etikken og preger vårt livssyn, og jeg tror at den bidrar til den frykten og usikkerheten som leger opplever i hverdagen. Derfor er det interessant å notere at Førde og Iden konkluderer med at årsakene til uønskede hendelser er flere og sammensatte og at det ikke gir mening å lete etter én skyldig i disse sakene. Min erfaring fra egne og andres fagfellevurderinger er helt i tråd med dette. Uønskede hendelser skyldes ofte en serie av mindre gode beslutninger og håndgrep som enkeltvis ikke kan oppfattes som direkte feil.

Våre liv er fylt av beslutninger, og opplevelsen av å stadig velge «rett» eller «feil» er en tung bør. Visst står vi en sjelden gang overfor viktige valg med avgjørende konsekvenser, men i både i legeyrket og dagliglivet er de aller fleste beslutningene ikke like dramatiske. Tenk bare på alle ting vi kjøper! Vi velger nesten aldri mellom 0 % rett og 100 % feil, fordi 100-alternativet faller bort automatisk. I stedet velger vi mellom handlingsalternativer med ulike fordeler og ulemper, og det gjør vi også som leger. Vår oppgave er å veie dem mot hverandre og sammen med pasienten velge det vi tror er best. Alternativene er ofte mange, iblant ganske like, og sjelden så avgjørende som vi kan forledes å tro. Dessuten er det ikke det medisinske utfallet som er fasit for hva som var en riktig avgjørelse, men beslutningsgrunnlaget på det tidspunktet som avgjørelsen ble tatt. Kursen kan vanligvis korrigeres etter hvert som ny informasjon tilkommer. Å slippe ut av den plagsomme rett/feil-dikotomien kan gjøre tilværelsen betydelig mindre stressende.

Så takk til Reidun Førde og Pål Iden for deres arbeid. I dette tilfellet drister jeg meg til å si at de har gjort helt rett!

Litteratur:

1. Førde R, Iden P. To år med en havarikommisjon i helsetjenesten. Tidsskr Nor Legeforen 2021 doi: 10.4045/tidsskr.21.0233
2. Paidos nr. 2/21. Paidos; 39: 61–128. https://issuu.com/brataas/docs/paidos_2021-2
3. Sabroe I, Mather S, Wilson A, Hall-Flavin DK, Fricker M, Barron LA, Millard C. Error, injustice, and physician wellbeing. The Lancet 2021; 397: 872-873. DOI.org/10.1016/S0140-6736(21)00512-2