Takk til Hilde Engjom for kommentaren til våre studier av hvilken betydning medisinsk teknologi har hatt for perinatal dødelighet. Engjom spør om aborter av fostre med misdanninger, eller analyser av data fra svangerskap med fostremisdanning kan ha påvirket våre resultater. Det er lite trolig. Barn med en registrert misdanning var med i dataanalysene, men utgjorde bare en liten andel av alle barn som døde i perinatalperioden. De fleste barn med misdanninger overlevde.

De to første studiene vi gjorde, omfattet alle fødslene i Norge i perioden 1967-1995. Før 1999 ble ikke aborter på grunn av fostermisdanning registret i Medisinsk fødselsregister, og vi vet derfor ikke hvor mange slike aborter som fant sted i perioden. Men i toårsperioden 1996-97 var det 80 årlige aborter på grunn av fostermisdanning (1). En økning fra null i 1967. De fleste av fostrene i denne studien hadde ikke en misdanning som med stor sannsynlighet ville medført perinatal død om svangerskapet hadde vart lenger. Abort av misdannede fostre kan derfor antakelig ikke forklare våre resultater. Vi har også justert analysene for sykehusspesifikke trender, en justering for underliggende forandringer i observasjonsårene. Den siste studien vi gjorde, var om effekten av Doppler ultralyd, og omfattet fødslene i perioden 1995-2014. Doppler ultralyd brukes stort sett i siste halvdel av svangerskapet for diagnostikk av føtomaternelle sirkulasjonsforstyrrelser og vil nok ikke påvirke forekomsten av provoserte aborter.

Litteratur:
1. Eskild A, Nesheim BI, Berglund T, Totlandsdal JK, Andresen JF. Svangerskapsavbrudd på grunn av fosterskade i Norge 1996-97. Tidsskr Nor Legeforen. 2000;30;120:1000-3.