E-post: anne.eskild@medisin.uio.no
Anne Eskild er overlege og forskningsleder ved Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus og professor 2 ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Irene Skau er forsker ved Institutt for samfunnsodontologi, Universitetet i Oslo.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Camilla Haavaldsen er lege og postdoktorstipendiat ved Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Jostein Grytten er professor ved Institutt for samfunnsodontologi, Universitetet i Oslo og forsker ved Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Takk til forfatterne for et viktig og spennende arbeid. Jeg savner informasjon om håndtering av alvorlige medfødte misdannelser i datamaterialet. Er disse svangerskapene ekskludert fra analysene? Bedre undersøkelsene for denne gruppen kan bidra til lavere perinatal dødelighet både gjennom bedre overvåking og planlagt behandling, men også ved påvisning av alvorlige misdannelser der kvinnen søker om å avbryte svangerskapet.
Takk til Hilde Engjom for kommentaren til våre studier av hvilken betydning medisinsk teknologi har hatt for perinatal dødelighet. Engjom spør om aborter av fostre med misdanninger, eller analyser av data fra svangerskap med fostremisdanning kan ha påvirket våre resultater. Det er lite trolig. Barn med en registrert misdanning var med i dataanalysene, men utgjorde bare en liten andel av alle barn som døde i perinatalperioden. De fleste barn med misdanninger overlevde.
De to første studiene vi gjorde, omfattet alle fødslene i Norge i perioden 1967-1995. Før 1999 ble ikke aborter på grunn av fostermisdanning registret i Medisinsk fødselsregister, og vi vet derfor ikke hvor mange slike aborter som fant sted i perioden. Men i toårsperioden 1996-97 var det 80 årlige aborter på grunn av fostermisdanning (1). En økning fra null i 1967. De fleste av fostrene i denne studien hadde ikke en misdanning som med stor sannsynlighet ville medført perinatal død om svangerskapet hadde vart lenger. Abort av misdannede fostre kan derfor antakelig ikke forklare våre resultater. Vi har også justert analysene for sykehusspesifikke trender, en justering for underliggende forandringer i observasjonsårene. Den siste studien vi gjorde, var om effekten av Doppler ultralyd, og omfattet fødslene i perioden 1995-2014. Doppler ultralyd brukes stort sett i siste halvdel av svangerskapet for diagnostikk av føtomaternelle sirkulasjonsforstyrrelser og vil nok ikke påvirke forekomsten av provoserte aborter.
Litteratur:
1. Eskild A, Nesheim BI, Berglund T, Totlandsdal JK, Andresen JF. Svangerskapsavbrudd på grunn av fosterskade i Norge 1996-97. Tidsskr Nor Legeforen. 2000;30;120:1000-3.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer