Vi leser med undring «analysen» til 17 av våre kollegaer under tittelen «Kollegaer drept i Gaza» i (1). Den fremstår som en ren politisk ytring uten analyse av de underliggende årsakene til konflikten mellom arabere og jøder. Vi mener slike edikter ikke hører hjemme i Tidsskriftets spalter, men når de først trykkes kan de ikke stå uimotsagt.
Det er dypt tragisk at sivile liv går tapt i krig og at helsepersonell rammes har ytterligere åpenbare negative konsekvenser. Våre kollegaer bør heller rette kritikken mot terrororganisasjonen Hamas som startet rakettbombardementet mot sivile Israelere og sine egne. I følge The Begin-Sadat Center for Strategic Studies estimerer man at en tredjedel av de drepte døde som følge av Hamas egne raketter (2). Heldigvis har Israelerne gode forsvarssystemer som beskytter sin befolkning. Hamas sin strategi er derimot å stimulere til sivile tap for å snu opinionen mot Israel ved å anlegge rakettbatterier nær bolighus, skoler og sykehus. Det Israelske forsvaret går langt i å unngå sivile tap og gir ofte melding om at bygninger må evakueres før de bombes. Det gir ingen mening, som innsenderne insinuerer, at Israel bevisst har ønsket å skade helsepersonell.
Forfatterne kaller Israel en apartheidstat, en okkupant og landrøver. At Israel er en apartheidstat tilbakevises av mange, blant annet Jacques De Maio, som leder Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Israel. Alle som kjenner det Israelske samfunnet vet at påstanden er meningsløs. Strendene, kjøpesentrene, kafeene, kommunikasjonsmidlene, skolene, universitetene er åpne for alle, uten noen form for segregering.
Videre omtales Israel som okkupanter og landrøvere. Folkerettseksperter har avvist at Judea og Samaria (Vestbredden) er ulovlig okkupert (2) og blokaden av Gaza som det vises til, gjelder materialer som kan brukes til våpen, ikke medisinsk utstyr, dagligvarer, klær og lignende.
Det er tragisk å bevitne at Gaza som kunne vært et utstillingsvindu for palestina-arabisk selvbestemmelse og nasjonsbygging er degenerert til et Iran-finansiert terrorvelde der opposisjonelle drepes, kvinner undertrykkes, homofile lynsjes, barnesoldater utdannes til å drepe jøder og store økonomiske ressurser brukes til å bygge en «metro» - ikke for å lette offentlig transport - men for å fortsette terroriseringen av Israels sivilbefolkning med vilkårlige rakettangrep, brannbomber og infiltrasjon.
Jøder har i hundrevis av år blitt utsatt for arabisk undertrykkelse, rasisme og anti-semittisme. Nærmere 800 000 jøder ble jaget eller reiste frivillig til Israel da staten ble opprettet (3), men der får de ikke leve i fred. Når Hamas vil ha slutt på okkupasjonen, så snakker de ikke om Gaza eller Vestbredden, men om hele Israel. Våre kollegaer fronter en politikk som støtter opp om folkerettslige brudd mot Israels befolkning, og stimulerer til fortsatt misære for den vanlige palestina-araber.
Litteratur:
1. Heszlein-Lossius H, Gilbert S, Adampour M et al. Kolleger drept i Gaza. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi: 10.2025/tidsskr.21.04312.
2. Safian A. How Many Gaza Palestinians Were Killed by Hamas Rockets in May? An Estimate. Besacenter.org. 27. juni 2021. https://besacenter.org/how-many-gaza-palestinians-were-killed-by-hamas-r.... Lest 19. juli 2021.
3. Hildrum B. Israels land etter internasjonal lov, 2018.
4. Peters J, From time immemorial, The origins of the Arab-Jewish conflict over Palestine, Harper Row, 1984