På grunn av covid-19-pandemien har barn og unge i Norge i over ett år levd med inngripende restriksjoner som har ført til stengte skoler, sterkt reduserte fritidstilbud og mindre kontakt med venner og jevnaldrende. En nylig rapport fra koronakommisjonen viser til at begrensningene på sosial kontakt har vært særlig belastende for barn og unge (1 ). Forskning fra pandemiens første fase etter at skolene stengte og sosiale restriksjoner inntraff våren 2020, har dokumentert en tydelig nedgang i norsk ungdoms livskvalitet (2 ), men tegner også et bilde av at ungdom har fått det bedre på noen områder og verre på andre (3 ). Vi vet derimot lite om ungdommers egen opplevelse av situasjonen etter at pandemien har vedvart i lengre tid, og hvordan opplevelser varierer etter sosiodemografiske kjennetegn og omfang av smitte i kommunene. For å svare på disse spørsmålene bruker vi data fra over 100 000 ungdommer som deltok i Ungdata- undersøkelsen våren 2021, omtrent ett år etter at pandemien kom til Norge. Vi har et spesielt fokus på ungdommers egen rapportering av hvordan jevnalderrelasjoner, familierelasjoner og psykisk helse har forandret seg, siden dette har blitt framhevet som områder som kan ha blitt påvirket av pandemien (1 , 3 ).
Kontakt med jevnaldrende er viktig for ungdoms psykososiale utvikling (4 ). Fysisk distansering kan dermed gi negative konsekvenser siden det kan ha ført til redusert kontakt med jevnaldrende. I en spørreundersøkelse fra starten av pandemien blant elever i videregående skole fortalte 28 % at de savnet å ha fysisk kontakt med jevnaldrende (5 ), noe som tyder på at fysisk distansering er en utfordring for mange ungdommer.
Permitteringer og økt arbeidsledighet som følge av pandemien, kan ha ført til økt foreldrestress og dermed vanskeligere familierelasjoner. En undersøkelse fant at ungdom i Oslo rapporterte om mer krangling i familien, men mange rapporterte også at de gjorde flere hyggelige ting sammen med familien enn før pandemien (6 ).
En utstrakt bekymring har vært at smittevernsrestriksjonene fører til psykiske helseplager (1 ). Mange opplevde bekymring for helse og økonomi (7 ). Forbud mot fysisk sosial kontakt innebærer isolasjon og ensomhet (5 ), som i sin tur øker risikoen for psykiske helseplager (5 , 8 ). Nedstenging av offentlige tjenester kan også ha gjort at sårbare barn og unge fikk mindre hjelp (1 ). En norsk longitudinell undersøkelse blant ungdom fant en svak økning i symptomer på angst og depresjon fra februar 2019 til juni 2020, men økningen skyldes sannsynligvis økning i alder mellom målingene, og ikke pandemien (9 ). Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser derimot at flere hadde psykiske helseplager under pandemien i 2021 sammenlignet med tilsvarende tall fra 2018 (10 ). Om funn fra studentundersøkelser kan overføres til ungdom er uklart, fordi studenter er eldre og i en annen livssituasjon.
Selv om funnene går i ulike retninger, vet vi så langt en del om unges situasjon i starten av pandemien. Vi vet imidlertid lite om situasjonen etter ett år, og hvordan ungdom selv vurderer forandringer på forskjellige livsområder. Vi vet også lite om hvorvidt det er variasjon mellom kommuner og om smittesituasjonen på kommunalt nivå spiller inn. Vi spør derfor: (1 ) Hvordan oppfatter ungdom selv at deres jevnalderrelasjoner, familierelasjoner og psykisk helse har forandret seg under covid-19-pandemien? (2 ) Er det forskjeller avhengig av kjønn, alder og sosioøkonomisk status? (3 ) Har smitteforekomst på kommunenivå betydning for ungdoms rapportering av forandringer i egen livssituasjon?
Materiale og metode
Studien bygger på data fra Ungdata samlet inn fra 8. januar til 27. mai 2021. Ungdom fra 167 kommuner fra alle fylker bortsett fra Agder og Nordland deltok. Alle klassetrinn på de fleste ungdomsskoler og videregående skoler i disse kommunene deltok i undersøkelsen. Elevene svarte på elektroniske spørreskjemaer mens de var fysisk til stede på skolen. Til sammen deltok 135 829 elever (76 % av alle elever i disse kommunene). 29 381 deltagere (22 %) manglet svar på minst ett av spørsmålene. Totalt 106 448 ungdommer er inkludert i analysene, som derfor baserer seg på elver med svar på alle variabler. Alle deltakere og foresatte fikk informasjon om formålet med undersøkelsen og at det var frivillig å delta. Ungdata er godkjent av personvernombudet ved OsloMet og tilrådet av Norsk senter for forskningsdata. Undersøkelsen er ikke fremleggelsespliktig for Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning. Den relativt høye andelen med manglende data skyldtes at spørsmålene om covid-19 var plassert et stykke ut i spørreskjemaet, og at en del hoppet over enkeltspørsmål.
Variabler
Samlet påvirkning av pandemien
Vi utviklet egne spørsmål om ungdommenes egne helhetsinntrykk av pandemien da det ikke finnes validerte spørsmål om dette. Ungdommene ble bedt om å vurdere om koronapandemien hadde påvirket livet i negativ og positiv retning på en skala fra én (Nei, ikke i det hele tatt) til fem (Ja, veldig mye). Se figur 1 for spørsmålsformuleringen.
Figur 1 Svar fra elever i ungdomsskolen og videregående skole som deltok i Ungdata-undersøkelsen i perioden 04.1.2021 til 30.4.2021 på spørsmål om hvordan tiden under covid-19-pandemien har påvirket livet (N = 106 448).
Tiden før og etter pandemien
Ungdommene ble bedt om å vurdere sin opplevelse av tiden under pandemien sammenlignet med tiden før pandemien på en skala fra én (Stemmer ikke i hele tatt) til fire (Stemmer svært godt). Vi spurte «Sammenlignet med tiden før korona, hvordan har året under koronapandemien vært for deg?», fulgt av en rekke spørsmål om forandringer i områdene jevnalderrelasjoner, familierelasjoner og psykisk helse (se tabell 1 for ordlyden). Ved flere av spørsmålene tilpasset vi eksisterende instrumenter. For eksempel ble spørsmålet «Følte meg mer ulykkelig, trist eller deprimert enn før» og «Bekymret meg mer enn før» tatt fra tilsvarende spørsmål om depressive plager fra Hopkins Symptom Checklist (11 ). Vi spurte om både positive og negative forandringer.
Tabell 1
Svar fra elever i ungdomsskolen og videregående skole som deltok i Ungdata-undersøkelsen i perioden 04.1.2021 til 30.4.2021 på spørsmål om opplevelsen av tiden under covid-19-pandemien sammenlignet med tiden før pandemien (N = 106 448). Resultatene er i prosenter.
Stemmer ikke i det hele tatt
Stemmer litt
Stemmer godt
Stemmer svært godt
Jevnalderrelasjoner
Jeg har hatt færre venner å snakke med enn før koronatiden
58
23
12
7
Jeg har fått være med på færre fritidsaktiviteter enn før koronatiden
30
24
22
25
Jeg har hatt mindre sosial kontakt med elevene i klassen enn før koronatiden
30
30
22
17
Jeg har følt meg mer ensom enn før koronatiden
44
28
16
13
Foreldrerelasjoner
Det har vært mer krangling i familien min enn før koronatiden
70
20
7
4
Jeg har gjort flere hyggelige ting sammen med familien min enn før koronatiden
30
36
22
11
Psykisk helse
Jeg har bekymret meg mer enn før koronatiden
37
34
19
10
Jeg har følt meg mer ulykkelig, trist eller deprimert enn før koronatiden
42
28
17
12
Det har vært mindre stress i hverdagen min enn før koronatiden
37
40
14
9
Forekomst av smitte i kommunene
Informasjon om smittetilfeller ble hentet fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), hvor laboratorier og diagnostiserende leger melder inn alle tilfeller av covid-19 (12 ). Datagrunnlaget inneholder ukentlig antall registrerte smittede for alle aldre med covid-19 per 100 000 innbyggere fram til 30.4.2021. Vi så på smittetall de siste fire ukene før Ungdata-undersøkelsen ble besvart og de totale smittetallene siden starten av pandemien. Smittetall for de siste 14 dager og det totale antallet smittede siden pandemien startet, var moderat til sterkt korrelert (r = 0,52). Gjennomsnittlig smitteforekomst i deltagende kommuner over hele perioden var 885 per 100 000 innbyggere.
Sosiodemografiske faktorer
Deltagerne ble bedt om å oppgi kjønn, klassetrinn og fire spørsmål om ressurser i familien hentet fra Family Affluence Scale som gir informasjon om familiens sosioøkonomiske status (6 ). Spørsmål fra Family Affluence Scale ble summert på en skala fra 0 til 3, og de med skår under 2 ble kategorisert i gruppen med lav sosioøkonomisk status (9 % av deltagerne).
Analyser
Vi gjennomførte krysstabeller for å undersøke om opplevelsen av pandemien varierte med kjønn, klassetrinn og sosioøkonomisk status og testet signifikans gjennom kjikvadrattesting. På grunn av det store antallet deltagere valgte vi signifikansnivå på p < 0,001. Siden respondentene er nøstet i kommuner, undersøkte vi om ungdoms opplevelse av covid-19-pandemien varierte med smitteforekomst ved bruk av flernivå logistisk regresjonsanalyse med smitteforekomst som kontinuerlig prediktorvariabel. Vi la også inn et andregradsledd for å fange opp kurvelinære sammenhenger, og vi kontrollerte for kjønn, klassetrinn, sosioøkonomisk status og hvilken uke de deltok i undersøkelsen. Vi presenterer resultater fra logistisk regresjonsanalyser grafisk ved å plotte estimert andel ungdom som var påvirket av pandemien ved ulike nivåer av smitte. Analyser av siste fire ukers smitteforekomst og forekomst totalt ga svært like resultater, og vi har derfor valgt å presentere på totale smittetall gjennom hele pandemien (til og med 30.4.2021). Vi brukte kommandoen xtmixed i STATA 16.1 for logistiske regresjonsanalyser. Kun respondenter som hadde svart på alle variabler ble brukt i analysene. For å sjekke om manglende data på covid-19-spørsmålene hadde betydning for resultatene, ble det gjennomført sensitivitetsanalyser der deltakere som svarte på minst ett covid-19-spørsmål ble inkludert. Analysene viste kun små forskjeller sammenliknet med hovedanalysen (respondenter som hadde svart på alle spørsmål).
Resultater
Totalt 49 % av ungdommene svarte at covid-19-pandemien påvirket livet deres mye eller veldig mye i negativ retning, mens 22 % svarte at pandemien hadde tilsvarende positiv påvirkning (figur 1). Tabell 1 viser at 19 % sa at det stemmer godt eller svært godt at de har hatt færre venner å snakke med enn før koronatiden. Videre svarte 47 % og 39 % at de har vært med på færre fritidsaktiviteter og at de har hatt mindre kontakt med elevene i klassen. Til sammen 29 % rapporterte at de har følt seg mer ensomme. Når det gjelder familierelasjoner, svarte 11 % at det stemmer godt eller svært godt at det har vært mer krangling hjemme, og 33 % at de har gjort flere hyggelige ting sammen med familien. Når det gjelder psykisk helse, svarte i underkant av 29 % at det stemmer godt eller svært godt at de har vært mer bekymret og mer ulykkelig, trist eller deprimert, mens 23 % svarte at det har vært mindre stress i hverdagen enn før pandemien.
Tabell 2 viser at langt flere jenter enn gutter rapporterte om negative konsekvenser av pandemien: Mens 43 % av guttene svarte at covid-19-pandemien påvirket livet en del, mye eller veldig mye i negativ retning, rapporterte 55 % av jentene om det samme. Kjønnsforskjellene var spesielt store for spørsmålene om psykisk helse, hvor andelen jenter som rapporterte om negative forandringer, var nesten dobbel så høy som for gutter. Ved spørsmål om positive konsekvenser observerte vi mindre kjønnsforskjeller. Eldre ungdommer vurderte konsekvensene av pandemien som mer negative og mindre positive enn yngre ungdommer. Ungdom med bakgrunn fra lav sosioøkonomisk status vurderte pandemiens konsekvenser som noe mer negativt enn ungdom fra høyere sosioøkonomisk status. Ett unntak var at ungdom fra middels til høyere sosioøkonomiske sjikt i størst grad opplevde å kunne drive med færre fritidsaktiviteter enn før.
Tabell 2
Svar fra elever i ungdomsskolen og videregående skole som deltok i Ungdata-undersøkelsen i perioden 04.1.2021 til 30.4.2021 på spørsmål om opplevelsen av tiden under covid-19-pandemien etter kjønn, alder, klassetrinn og sosioøkonomisk status (N = 106 448). Alle analysene gir p < 0,001 med unntak av der det er markert noe annet. «Vg» indikerer klassetrinn på videregående skole. Resultatene er i prosenter.
Kjønn
Klassetrinn
Sosioøkonomisk status
(N)
Gutter
Jenter
8. trinn
9. trinn
10. trinn
Vg1
Vg2
Vg3
Lav
Høy
Samlet påvirkning av korona-pandemien2
Negativ retning
43
55
44
44
48
50
55
61
55
49
Positiv retning
22
21
23
24
24
21
18
18
231
221
Jevnalderrelasjoner3
Hatt færre venner å snakke med
15
23
17
17
19
21
20
21
25
19
Fått være med på færre fritidsaktiviteter
43
50
42
44
47
47
50
56
44
47
Hatt mindre sosial kontakt med elevene i klassen
33
45
32
35
38
40
45
54
401
391
Følt meg mer ensom
21
35
22
25
27
30
33
38
31
28
Foreldrerelasjoner3
Mer krangling i familien min enn før
7
14
10
11
11
11
12
12
16
11
Gjort flere hyggelige ting sammen med familien
31
36
39
36
33
31
29
29
331
331
Psykisk helse3
Bekymret meg mer
20
36
24
26
28
28
33
40
32
29
Følt meg mer ulykkelig, trist eller deprimert
20
38
24
26
29
30
34
39
32
29
Mindre stress i hverdagen
24
22
26
26
24
22
20
19
231
231
Figur 2 til 5 viser assosiasjon mellom smitteforekomst og ungdommenes opplevelse av pandemiens konsekvenser. Når det gjelder samlet vurdering av negativ og positiv påvirkning av pandemien, viser figur 2 at andelen som rapporterte om negativ påvirkning, var høyere i kommuner med høye smittetall, men at sammenhengen nådde et tak ved omkring 3 000 smittede per 100 000 (kumulerte tall fra starten av pandemien til og med 30.4.2021). Andelen som opplevde positiv påvirkning, avtok med økende smittetall. Når det gjelder jevnalderrelasjoner, viser figur 3 en dose-respons-sammenheng der andelen av ungdom som fortalte om færre fritidsaktiviteter og mindre kontakt med klassekamerater, var vesentlig høyere i kommuner med høye smittetall. På samme måte hang smittetall sammen med det å ha færre venner og å føle seg mer ensom, men denne sammenhengen var svakere. Når det gjelder familierelasjoner, viser figur 4 at andelen av de som fortalte å ha gjort flere hyggelige ting med familien, var noe høyere i kommuner med høye smittetall, mens det var tilnærmet ingen sammenheng mellom krangling i familien og smittetall. Når det gjelder psykisk helse, fant vi at andelen som fortalte om bekymring og det å føle seg ulykkelig, trist eller deprimert, var noe større i kommuner med høye smittetall, men sammenhengen ser ut til å avta ved moderat smittetrykk (se figur 5). Det var også en svak tendens at andelen som opplevde at det har vært mindre stress i hverdagen var høyere i kommuner med høye smittetall.
Figur 2 Smittetall i kommunen (kumulativt smittede gjennom hele pandemien frem til 30.4.2021 per 100 000 innbyggere) og svar fra ungdommers vurdering av samlet negativ og positiv påvirkning av pandemien (N = 106 448).
Figur 3 Smittetall i kommunen (kumulativt smittede gjennom hele pandemien frem til 30.4.2021 per 100 000 innbyggere) og svar fra ungdommers vurdering av jevnalderrelasjoner (N = 106 448).
Figur 4 Smittetall i kommunen (kumulativt smittede gjennom hele pandemien frem til 30.4.2021 per 100 000 innbyggere) og svar fra ungdommers vurdering av familierelasjoner (N = 106 448). (N = 123 456)
Figur 5 Smittetall i kommunen (kumulativt smittede gjennom hele pandemien frem til 30.4.2021 per 100 000 innbyggere) og svar fra ungdommers vurdering av egen psykisk helse (N = 106 448).
Frafallsanalyser viste at gutter (OR=1,37; 95 % konfidensintervall (KI) 1,33 til 1,41), elever på videregående (OR=1,15; 95 % KI 1,12 til 1,19) og ungdom med lav sosioøkonomisk status (OR=1,91; 95 % KI 1,84 til 2,00) var overrepresentert blant de med manglende svar.
Diskusjon
Vi har brukt data fra 106 448 norske ungdommer for å undersøke hvordan ungdommene selv vurderer at covid-19-pandemien påvirket livet frem til våren 2021. Det overordnede bildet er at mange fortalte at pandemien påvirket livet delvis eller mye i negativ retning, mens en del ungdom også rapporterte om positive konsekvenser. Jenter, elever i høyere klassetrinn og de med lav sosioøkonomisk status fortalte i større grad om negative konsekvenser enn andre ungdommer. Videre opplevde ungdom i kommuner med mye covid-19-smitte at pandemien var mer utfordrende sammenlignet med ungdom fra andre kommuner.
Som ventet rapporterte mange ungdommer om at pandemien påvirket livet deres negativt, både samlet sett og på områdene jevnalderrelasjoner, foreldrerelasjoner og psykisk helse. Mer uventet rapporterte mange også om positive forandringer. For eksempel svarte 33 % at det stemmer godt eller veldig godt at de gjorde flere hyggelige ting sammen med familien sin, mens kun 11 % svarte at det var mer krangling i familien. Likeledes rapporterte 23 % om mindre stress i hverdagen, mens 29 % rapporterte at de har følt seg mer ulykkelig, trist eller deprimert enn før. Dette er i tråd med en litteraturoversikt fra Folkehelseinstituttet som viser at barn og unge under første del av pandemien fikk det verre på noen områder – og bedre på andre områder (3 ).
Et viktig funn er at jenter, de eldste ungdommene og de med lav sosioøkonomisk status opplevde mer negative forandringer i forbindelse med covid-19-pandemien enn andre ungdommer. Studier viser at jenter generelt bekymrer seg mer enn gutter og er i større risiko for å utvikle angst- og depresjonssymptomer (13 ). Dette kan forklare at jenter også rapporterte om mer negative forandringer som en konsekvens av pandemien. Spesielt interessant er funnet om at de eldste ungdommene er hardest rammet. Dette kan skyldes at man i større grad har prøvd å skjerme de yngste barn fra restriksjoner som sosial distansering, avlyste fritidsaktiviteter og stengte skoler. Det kan også tenkes at ungdom i slutten av tenårene er i en fase av utviklingen hvor de har behov for mer frihet enn yngre barn. Når det gjelder funnet om at de med lav sosioøkonomisk status rapporterer om mest negative konsekvenser, kan det hende at pandemien i større grad rammer økonomien til familier med lite økonomiske ressurser og at ungdom fra disse familiene blir spesielt sårbare når beskyttende faktorer som tilstedeværelse på skole og vennekontakt reduseres.
Studiens fortrinn er det store antallet deltagende kommuner og respondenter og den høye svarprosenten. Det er også begrensninger. Frafallsanalyser viste at gutter, de med lav sosioøkonomisk status og elever på videregående skole var overrepresentert blant deltagere med manglende svar. Målet med denne studien var å få informasjon om ungdommenes egen vurdering av konsekvensene av pandemien etter at den hadde vart i omtrent ett år. Slike retrospektive vurderinger gir ikke nødvendigvis svar på om pandemien har hatt kausal påvirkning, fordi det er krevende å huske presist tilbake i tid og sammenligne med egen situasjon slik den er nå (14 ). For kunnskap om kausale effekter av pandemien trenger vi forskning som sammenligner ungdoms svar før og under pandemien.
Resultatene viser at mange ungdommer opplever at pandemien har hatt flere negative enn positive konsekvenser. Ungdommens svar indikerer at jenter, eldre ungdom, ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status og ungdom i kommuner med høyt smittetrykk kan være spesielt utsatt for å oppleve negative forandringer under pandemien. Tiltak rettet mot ungdom i områder med forholdsvis høye smittetall, jenter, eldre ungdom og ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status kan derfor være spesielt viktig for å forebygge psykososiale langtidseffekter av pandemien. I likhet med flere andre studier peker vår studie på at ungdom også ser positive forandringer som følge av pandemien.
