Sandli og medarbeidere kommer med et dristig innlegg med mange skjær i sjøen (1). Men, er tanken god? Ja, fra et helseperspektiv er den det. Regnestykket som presenteres som «the prevention paradox» er logisk. Friske menn og kvinner med bare alder som risikofaktor utgjør hovedandelen av dem som dør av hjerte- og karsykdommer, fordi de er så mange.
Globalt er hypertensjon den største årsaken til sykdom og død som man kan forebygge (2). Økning i blodtrykksnivået fra 115/75 mm Hg er assosiert med både forekomst av kardiovaskulær død (3) og antall leveår med kardiovaskulær sykdom (4).
En nylig publisert større internasjonal studie viser at 46,5% ikke er klar over at de har hypertensjon og at bare 36,2% av de som har registrert hypertensjon får medikamentell behandling. Under halvparten av de som får medikamentell behandling oppnår normalt blodtrykk (5). Liknende tall er vist i en norsk befolkning (6). Et høyskala hypertensjonsprogram i California har vist betydelig bedret diagnostikk og behandling med bl.a. økt normalisering av blodtrykket under behandling fra 43,3% til 80,4% (7). Dette indikerer etter min mening at det eksisterer en reell underbehandling.
«The prevention paradox», eller polypillen, er i så måte godt plassert. Ut fra tallene over kan man i første omgang slutte at antallet som skal ha medikamentell blodtrykksreduserende behandling, må to- til tredobles, og hos 30-40% bør behandlingen intensiveres. Ernæringsfysiologer, spesialsykepleiere og treningsterapeuter har i dag lav prioritet. De bør få en fremskutt plass både relatert til ikke-medikamentell og medikamentell behandling. Det er meningsløst at allmennlegen i en presset arbeidssituasjon skal ha dette ansvaret alene. Sykepleierbasert måling av blodtrykk og registrering av risikofaktorer bør kunne gjøres, også som ledd i alminneliggjøring uten å sykeliggjøre. Ikke minst kreves det en mer offensiv og kultursensitiv informasjon.
Litteratur
1. Sandli OK, Spigset O, Slørdal L. Polypillen - et alternativt konsept i kardiovaskulær profylakse. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 632-4.
2. World Health Organization, International Society of Hypertension Writing Group. 2003 World Health Organization (WHO)/International Society of Hypertension (ISH) statement on management of hypertension. J Hypertens 2003; 21: 1983-92.
3. Prospective Sudies Collaboration 2002: Age-spesific of usual blood pressure to vascular mortality: a meta-analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. Lancet 2002; 360: 1903-13.
4. Franco OH, Peeters A, Bonneux et al. Blood pressure in adulthood and life expectancy with cardiovascular disease in man and woman: Life course analysis. Hypertension 2005; 46: 280-6.
5. Chow CK, Teo KK, Rangarajan S et al. Prevalence, Awareness, Treatment, and control of hypertension in rural and urban communities in high-, middle-, and low-income countries. JAMA 2013; 310: 959-6.
6. Klouman M, Åsberg A, Widerøe T-E. Blodtrykksnivå i en norsk befolkning - betydningen av arv og livsstil. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1185-9.
7. Jaffe MG, Lee GA, Young JD et al. Improved blood pressure control assosiated with a large-scale hypertension program. JAMA 2013; 310: 699-705.