Oda Kristine Sandli (f. 1987) er cand.med. fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og turnuslege ved Førde sentralsjukehus.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Polypillen – et alternativt konsept i kardiovaskulær profylakse
11.04.2014
Sandli og medarbeidere kommer med et dristig innlegg med mange skjær i sjøen (1). Men, er tanken god? Ja, fra et helseperspektiv er den det. Regnestykket som presenteres som «the prevention paradox» er logisk. Friske menn og kvinner med bare alder som risikofaktor utgjør hovedandelen av dem som dør av hjerte- og karsykdommer, fordi de er så mange.
Globalt er hypertensjon den største årsaken til sykdom og død som man kan forebygge (2). Økning i blodtrykksnivået fra 115/75 mm Hg er assosiert med både forekomst av kardiovaskulær død (3) og antall leveår med kardiovaskulær sykdom (4).
En nylig publisert større internasjonal studie viser at 46,5% ikke er klar over at de har hypertensjon og at bare 36,2% av de som har registrert hypertensjon får medikamentell behandling. Under halvparten av de som får medikamentell behandling oppnår normalt blodtrykk (5). Liknende tall er vist i en norsk befolkning (6). Et høyskala hypertensjonsprogram i California har vist betydelig bedret diagnostikk og behandling med bl.a. økt normalisering av blodtrykket under behandling fra 43,3% til 80,4% (7). Dette indikerer etter min mening at det eksisterer en reell underbehandling.
«The prevention paradox», eller polypillen, er i så måte godt plassert. Ut fra tallene over kan man i første omgang slutte at antallet som skal ha medikamentell blodtrykksreduserende behandling, må to- til tredobles, og hos 30-40% bør behandlingen intensiveres. Ernæringsfysiologer, spesialsykepleiere og treningsterapeuter har i dag lav prioritet. De bør få en fremskutt plass både relatert til ikke-medikamentell og medikamentell behandling. Det er meningsløst at allmennlegen i en presset arbeidssituasjon skal ha dette ansvaret alene. Sykepleierbasert måling av blodtrykk og registrering av risikofaktorer bør kunne gjøres, også som ledd i alminneliggjøring uten å sykeliggjøre. Ikke minst kreves det en mer offensiv og kultursensitiv informasjon.
Litteratur
1. Sandli OK, Spigset O, Slørdal L. Polypillen - et alternativt konsept i kardiovaskulær profylakse. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 632-4.
2. World Health Organization, International Society of Hypertension Writing Group. 2003 World Health Organization (WHO)/International Society of Hypertension (ISH) statement on management of hypertension. J Hypertens 2003; 21: 1983-92.
3. Prospective Sudies Collaboration 2002: Age-spesific of usual blood pressure to vascular mortality: a meta-analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. Lancet 2002; 360: 1903-13.
4. Franco OH, Peeters A, Bonneux et al. Blood pressure in adulthood and life expectancy with cardiovascular disease in man and woman: Life course analysis. Hypertension 2005; 46: 280-6.
5. Chow CK, Teo KK, Rangarajan S et al. Prevalence, Awareness, Treatment, and control of hypertension in rural and urban communities in high-, middle-, and low-income countries. JAMA 2013; 310: 959-6.
6. Klouman M, Åsberg A, Widerøe T-E. Blodtrykksnivå i en norsk befolkning - betydningen av arv og livsstil. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1185-9.
7. Jaffe MG, Lee GA, Young JD et al. Improved blood pressure control assosiated with a large-scale hypertension program. JAMA 2013; 310: 699-705.
09.07.2014
Kronikken til Sandli, Slørdahl og Spigset (1) om polypillen som alternativt konsept i kardiovaskulær profylakse er interessant, men nytteeffekt av polypille kan ikke påvises i særlig grad av de studier som er utført. Et helsemessig uheldig forhold er at å ta i bruk en polypille vil bidra til ytterligere medikalisering av en stor gruppe friske mennesker.
Ideen ble lansert av de britiske epidemiologene Wald og Law i 2003 (2). Som et alternativ til polypillen lanserte Franco og medarbeidere året etter "The polymeal: a more natural, safer and probably tastier (than the Polypill) strategy to reduce cardiovascular disease by more than 75%" (3). Med samme metode som ble brukt av Wald og Law, søkte forfatterne etter studier og fant god evidens for at følgende kost- og næringsmidler bidrar til å redusere risiko for hjerte-kar sykdom: vin, fisk, mørk sjokolade, frukt og grønnsaker, mandler og hvitløk. De kalkulerte at daglig inntak av kombinasjonen av alle ingredienser i et "Polymeal" vil redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom med 76%!
I diskusjonen fastslår de at polymåltidet er et effektiv, naturlig, sannsynligvis sikrere og mer smakfullt alternativ enn polypillen. Av bivirkninger nevnes kroppslukt av hvitløk, men forfatterne mener at når hvitløk blir implementert i hele befolkningen blir duften så vanlig at ingen bryr seg lenger! Og på grunn av hvitløken advarer forfatterne mot polymåltidet forut for romantiske møter, med mindre ikke også den andre har inntatt et polymåltid. Problemet med kvikksølv i fisk blir også nevnt, men forfatterne angir at dette er mest i hai og sverdfisk, som jo ikke er vanligste fiskeslag på norske middagsbord. I polymåltidet inngår 150 ml vin, og forfatterne advarer mot høyere konsum. Forfatterne påpeker også forventet økt risikoreduksjon hvis man etter inntak av polymåltidet mosjonerer minst en halv time.
Det konkluderes med at polymåltidet er lovende som et effektiv, ikke-farmakologisk, sikkert og smakfullt alternativ for reduksjon av risiko for hjerte- og karsykdom og vil øke livsutsiktene i den generelle befolkningen.
Litteratur
1. Sandli OK, Spigset O, Slørdal L. Polypillen - et alternativt konsept i kradiovaskulær profylakse Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:632-4.
2. Wald NJ, Law MR. A strategy to reduce cardiovascular disease by more than 80 %. BMJ 2003;326: 1419-23.
3. Franco OH et al. The polymeal: a more natural, safer, and probably tastier (than the polypill) strategy to reduce cardiovascular disease by more than 75%. BMJ 2004;329:1447-1450.
Kommentarer