Her følger et punktvis svar på Sjaastad og Hesselbergs siste tilsvar:

Skjev kjønnsfordeling er bare et problem dersom det fenomen man studerer, i dette tilfelle langtidsprognosen, er forskjellig hos de to kjønn. I Quebec-studien var det ingen forskjell på andelen menn og kvinner som var kommet tilbake i arbeid etter ett år (1). Videre er det heller ingen entydig kvinneovervekt i de klinikkbaserte whiplash-materialene, som diskutert av Schrader og medarbeidere (2). I en norsk studie var det f.eks. 44 % kvinner og 56 % menn (3). Uansett, i den aktuelle høyesterettssaken som er utgangspunkt for hele denne debatten, er det udiskutabelt at studiene er relevante siden saken gjaldt en mann.

Både den retrospektive og den prospektive Litauen-studien hører med til det grunnlag som ble forelagt høyesterett, og Sjaastad og Hesselberg bruker selv uttrykket «Litauen-undersøkelsene» (i flertall) i sin kronikk. Derfor er det uforståelig at de mener den prospektive Litauenstudien (4), som også undersøker plager i akuttfasen, ikke skal omtales her.

Når det gjelder punktet om muligheten for økonomisk kompensasjon ved nakkeslengskade, er poenget at mangelen på økonomisk kompensasjon langt fra var den eneste grunnen til å gjøre studien i Litauen. Hvis det er forstått, avsluttes gjerne denne delen av diskusjonen.

Når jeg skriver at Sjaastad og Hesselberg synes å mene at man i slike studier skal velge ut de som enten selv har definert seg som pasient eller av lege er definert som pasient baserer det seg på: 1) at de uten kritiske reservasjoner skriver at «I de fleste nakkeslengsmaterialer har den skadete selv oppsøkt helsevesenet og er dermed blitt definert som pasient.», og 2) at de mener de skadete må gjennom en seleksjon («terskeltest») som jeg antar må gjøres av en lege. Med en slik måte å selektere deltakere i studier på, kan man ikke måle statistisk assosiasjon mellom påkjørsel bakfra og senere plager. Det blir snarere en opinionsundersøkelse av hva slags plager pasient og/eller lege mener er en følge av ulykken. Som jeg tidligere skrev, er Sjaastads og Hesselbergs kronikk på mange punkter så lite eksplisitt at det er vanskelig å vite hva de egentlig mener.

Litteratur

1. Spitzer WO et al. Section 2. The Quebec Whiplash-Associated Disorders Cohort Study. Spine, 1995. 20: p. 12S-20S.

2. Schrader H et al., Examination of the diagnostic validity of 'headache attributed to whiplash injury': a controlled, prospective study. Eur J Neurol, 2006. 13(11): p. 1226-1232.

3. Drottning M, Staff PH, Levin L. Acute emotional response to common whiplash predicts subsequent pain complaints. Nordic Journal of Psychiatry, 1995. 49: p. 293-299.

4. Obelieniene D et al. Pain after whiplash: a prospective controlled inception cohort study. J Neurol Neurosurg Psychiatry, 1999. 66(3): p. 279-283.