Takk for en meget god artikkel. Det var på tide at dette kom frem. Jeg har i 17 år jobbet med mennesker som har tenkt eller forsøkt selvmord. Det er min klare erfaring etter å ha intervjuet og behandlet tusenvis av pasienter som faller innenfor disse kategoriene, at artikkelforfatterne her har fått frem det som er åpenbart riktig. Psykiske lidelser er for de fleste "summen av livet". Lidelsen kommer som et resultat av de spenningene/stresset som oppstår pga traumer og opplevelser i livet. Dagens psykiatri jobber dessverre etter det vi kan kalle "livbøyeprinsippet". Det betyr at dersom man fant ut at i en spesiell elv var det mange som falt uti, settes alle ressurser inn på å skaffe nok livbøyer å kaste ut. Man redder dem ikke slik at problemet blir borte, man hjelper dem til å overleve. Det triste er at det svært sjelden er noen som tetter hullene i gjerdet som gjør at disse menneskene faller uti, eller at man løser problemet ved å dra dem opp på land. Som artikkelforfatterne så riktig sier, det kontekstuelle og relasjonelle må løses for å løse årsakene til selvmordstanker.
Vi behandler aldri suicidalitet, men de vonde følelsene man har til de verste livsopplevelsene. Som en naturlig konsekvens av at følelsene rundt disse traumene blir løst, blir tankegangen automatisk ikke-suicidal. Følelser styrer i de fleste tilfeller tanker, ikke omvendt. Dette er påvist av forskningen til Antonio Damasio som viser at det underbevisste først og fremst styres av følelser og at tanker er et resultat av dette. Når vi jobber med toppidrettsutøvere ser vi dette klart. De har sjelden vært i kontakt med psykiatrien, men når de opplever at det de lever for stoppes av livskriser eller skader er det flere som utvikler selvmordstanker som en konsekvens av de vonde følelsene. Ingen starter dagen og sier: "I dag skal jeg starte med litt negative tanker slik at jeg kanskje kommer i dårlig humør". Slike tanker er alltid et resultat av at følelsen er der først. Vi må altså få et system som forstår at man må løse de ofte irrasjonelt sterke følelsene som er forbundet med minner. I dag finnes det metoder, som neurotapping, EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), tankefeltterapi (TFT), EFT (Emotional Freedom Techniques) og lignende som alle har gode resultater på slike følelser.