Madsen og kollegaer svarer:
Vi setter pris på Melands og Ruths kommentar til vår artikkel «Legemiddelgjennomgang - viktig tiltak for bedre behandling» (1), et tema som fortjener stor oppmerksomhet. Derimot er vi forundret over at de oppfatter «Sjekkliste for legemiddelgjennomgang» som oppfordring til «en teknisk Quick-fix» som bidrar til en «enøyd øvelse» med tvilsom nytteverdi.
Fastlegen representerer personlig forpliktelse og kontinuitet i helsevesenet. Vi tror ikke at legemiddelgjennomgang vil føre til at fastlegene mister sine pasientsentrerte holdninger og arbeidsmetoder, snarere tvert i mot. Forskning viser at fastlegene har problemer med å etterleve nasjonale, kunnskapsbaserte retningslinjer (2). Forskning som ikke brukes i praksis, er i realiteten «død kunnskap». Bruk av sjekklister har vist seg svært effektivt i mange sammenhenger, også i helsevesenet (3). Erfaringer fra Pasientsikkerhetsprogrammet viser at eksisterende veiledere i legemiddelgjennomgang (4,5) er vanskelige å bruke i praksis, og det er utviklet lokale sjekklister for å bøte på dette. Problemet med START/STOPP kriteriene (6) og NorGeP kriteriene (7) er at de ikke har vært revidert på lenge. Interaksjoner er for eksempel integrert i fastlegenes journalsystemer og derfor overflødig (8).
Melands og Ruths kommentarer til eksempelet vårt viser at det ofte ikke finnes noen entydig fasit. Det er mange ganger rom for tverrfaglige vurderinger som kan involvere farmasøyt og sykepleier. I sjekklisten har vi lagt særlig vekt på at det skal tas hensyn til pasientens tilstand, livssituasjon og personlige ønsker.
Sjekklisten er ment å være en døråpner til legemiddelgjennomgang for studenter, turnusleger, fastleger og sykehjemsleger. Travle sykehusleger vil også kunne ha nytte av sjekklisten. Leger som ønsker mer kunnskap kan fordype seg i spennende faglitteratur og forskning.
Mottakelsen av listen har vært overveldende. På tre måneder har vi delt ut over 5000 eksemplarer. Etterspørselen etter kurs og foredrag er større enn vi kan overkomme. Vi har fått henvendelser fra akademiske fagmiljøer som vurderer å bruke sjekklisten i forskning. Slik vi ser det har legemiddelgjennomgang gjennom sjekklisten og den nye taksten fått et lenge etterlengtet løft i Norge - til beste for pasientene våre.
Litteratur
1. Finckenhagen M, Hortemo S, Madsen S. Legemiddelgjennomgang - viktig tiltak for bedre behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1454 - 5
2. Austad B. Nasjonale retningslinjer i allmennpraksis - for mye av det gode? Utposten 2014; 43(2): 20-21. www.utposten-stiftelsen.no/Portals/14/2014Utposten/UP2_14/20_21_nasj%20retningslinjer_UP_2_14w.pdf (29.11.2014)
3. Haugen AS, Søfteland E, Almeland SK et al. Effect of the World Health Organization checklist
on patient outcomes A stepped wedge cluster randomized controlled trial. Ann Surg 2014;00:1-84.
4. Helsedirektoratet. Veileder om legemiddelgjennomganger. www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-om-legemiddelgjennomganger/Sider/default.aspx (29.11.2014)
5. Norsk legemiddelhåndbok. G24 Legemiddelgjennomgang (LMG).
www. legemiddelhandboka.no/Generelle/311096 (29.11.2014)
6. Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. START- og STOPP-kriteriene www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender/Innsatsomr%C3%A5der/_attachment/929?_ts=13640005354 (29.11.2014)
7. Universitetet i Oslo. “The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria…" www.med.uio.no/helsam/forskning/prosjekter/legemidler-eldre-ktv/norgep_kriterieliste_norsk.pdf (29.11.2014)
8. Interaksjoner.no. Interaksjonsdatabase for norske klinikere. www.interaksjoner.no (29.11.2014)