Forfatterne svarer:
Vi takker Alexander Wahba for nyttig kommentar og påminnelse om vitenskapelig redelighet og balansert siteringspraksis. De som interesserer seg for hvordan «krigen mot fedme» ble en akseptert folkehelsestrategi gjennom selektiv forskningsformidling, «viral spredning» av motemeninger og allianser mellom akademi og slanke- og medisinalindustri, finner nyttig stoff i boken The end of the obesity epidemic (1). Wahba forsøker å gi inntrykk av at de sju kommentarartiklene til Campos (2) var samstemmige i sin kritikk. Det var de ikke. I kommentarene finner man støtte for Campos´ tvil på den epidemiologiske evidensen om helsefarene ved overvekt, en enda sterkere kritikk av vektfokus som folkehelsestrategi, og også bekreftelser på samrøre mellom akademi og industrielle interesser.
Wahba forsøker også å diskreditere våre kilder som feilaktige ved at de ikke gjør rede for konfundering og bias. Den litteraturen han selv siterer, gjør rede for og justerer for noen av disse faktorene, men ikke for andre. Denne diskusjonen tror vi er nytteløs fordi observasjonsevidens alltid vil være en kilde til feilslutninger i medisinen. Det vi vet fra eksperimentell evidens, er følgende: Slanking fører til mindre insidens av type2 diabetes, men dette oppnås også ved økt fysisk aktivitet (3). Slanking fører til reduksjon av risikofaktorer knyttet til metabolsk syndrom, men påvirker ikke sykelighet og dødelighet (4). Sykelighet og dødelighet reduseres ved økt fysisk aktivitet, men dette er først og fremst dokumentert i postinfarktstudier (5). Et sunt og allsidig Middelhavskosthold reduserer sykelighet og dødelighet både i primær- og sekundærprofylakse (6, 7). Intervensjoner basert på kroppsaksept og intuitiv spising fører til et sunnere kroppsbilde og et mer naturlig forhold til mat (8).
Wahba mener også at akademiet er uten ansvar for samfunnets kroppsfokus og diskriminering av overvektige medmennesker. Leserne kan selv bedømme hvordan årets «Obesity summit» i London spiller på kroppsforakt ved å ta en titt på deres nettsider (9). Det er også dokumentert eksperimentelt at måten forskningsresultater formidles i media stimulerer til diskriminering og fordommer (10). Forskere er medansvarlige for hvordan forskningsresultater formidles i samfunnet (11). Vi mener vi har solid vitenskapelig dokumentasjon for å anbefale helsemyndighetene, akademiet og den kliniske medisinen å fremme selvaksept, matglede, bevegelsesglede og mellommenneskelig aksept for kropper i alle fasonger som grunnlag for folkehelsearbeidet.
Litteratur
1. Gard M. The end of the obesity epidemic. New York: Routledge; 2011.
2. Campos P, Saguy A, Ernsberger P, et al. The epidemiology of overweight and obesity: public health crisis or moral panic? Int J Epidemiol 2006; 35: 55-60.
3. Tuomilehto J, Lindstrom J, Eriksson JG, et al. Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. The New England journal of medicine 2001; 344: 1343-50.
4. Look Ahead Research Group, Wing RR, Bolin P, et al. Cardiovascular effects of intensive lifestyle intervention in type 2 diabetes. The New England journal of medicine 2013; 369: 145-54.
5. Jolliffe JA, Rees K, Taylor RS, et al. Exercise-based rehabilitation for coronary heart disease. The Cochrane Library 2003.
6. deLorgeril M, Salen P, Martin J-L, et al. Mediterranean diet, tradistional risk factors, and the rate of cardiovascular complications after myocardial infarction. Final report of the Lyon Diet Heart Study. Circulation 1999; 99: 779-85.
7. Estruch R, Ros E, Salas-Salvado J, et al. Primary prevention of cardiovascular disease with a Mediterranean diet. The New England journal of medicine 2013; 368: 1279-90.
8. Bacon L, Aphramor L. Weight science: evaluating the evidence for a paradigm shift. Nutrition journal 2011; 10: 9.
9. The 2015 Obesity Summit: https://www.regonline.co.uk/builder/site/Default.aspx?EventID=1538135 (10.01. 2015).
10. Saguy AC, Frederick D, Gruys K. Reporting risk, producing prejudice: how news reporting on obesity shapes attitudes about health risk, policy, and prejudice. Social science & medicine 2014; 111: 125-33.
11. Forssen A, Meland E, Hetlevik I, et al. Rethinking scientific responsibility. Journal of medical ethics 2011; 37: 299-302.