Leder av Rådet for legeetikk, Svein Aarseth, skriver om betaling for ubenyttet time i Tidsskriftet nr. 7 2015 (1). De fleste av oss har faste kostnader som løper enten vi er til stede eller ikke. De fleste av oss får hull i inntekten når pasientene ikke møter. Hvor mye dette utgjør årlig, er sikkert veldig forskjellig.

Der jeg jobber blir det markert i timeboken når pasienten har meldt sin ankomst i resepsjonen. Hvis de ikke er kommet når tiden tilsier det, lurer jeg på om pasienten kan ha gått forbi resepsjonen pga kø, er på toalettet eller ikke er kommet. Det går med tid og oppmerksomhet for å holde eget tidsskjema. Kommer de for sent eller om de ikke kommer i det hele tatt, forrykker de uansett en allerede travel dag uten at jeg har kunnet utnytte tiden til andre oppgaver.

Skal jeg ut på flyreise, må jeg benytte avbestillingsforsikring hvis jeg ikke kan reise. Skal jeg som lege være gratis forsikringsselskap hvis pasienten uteblir fra avtalt time? Det kan være veldig mange (gode og dårlige) grunner for at pasienten ikke møter. Kostnaden for den enkelte pasient er liten, men for meg blir den større når året skal gjøres opp. En uteblitt pasient daglig vil utgjøre et inntektstap på 40-.75 000 kroner årlig. Mange av mine pasienter bruker mye penger hos frisør, på vask /polering av bil, forlengelse av vipper eller andre «viktige» kosmetiske prosedyrer mange ganger i året uten å blunke. Når jeg sender faktura på uteblitt avtale i størrelsesorden kr 200,- skal det da bli et tema i Rådet for legeetikk? Skal det sitte mennesker med lang utdannelse og kritisere faktureringspraksis og legge føringer for enkeltsaker? Er det mulig? De fleste som får faktura betaler uten protester. Kommer det fornuftige klager på en faktura, er vel de fleste i stand til å individualisere dette.

Jeg tenker at Rådet for legeetikk bør utføre sin viktige funksjon på et område av større verdi.

Litteratur

1. Aarseth S. Betaling for ubenyttet time. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:662