Svein Aarseth (f. 1950) er fastlege på Frysja legekontor og leder i Rådet for legeetikk.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: svein.aarseth@legeforeningen.no
Rådet for legeetikk
Den norske legeforening
Betaling for ubenyttet time
22.04.2015
Leder av Rådet for legeetikk, Svein Aarseth, skriver om betaling for ubenyttet time i Tidsskriftet nr. 7 2015 (1). De fleste av oss har faste kostnader som løper enten vi er til stede eller ikke. De fleste av oss får hull i inntekten når pasientene ikke møter. Hvor mye dette utgjør årlig, er sikkert veldig forskjellig.
Der jeg jobber blir det markert i timeboken når pasienten har meldt sin ankomst i resepsjonen. Hvis de ikke er kommet når tiden tilsier det, lurer jeg på om pasienten kan ha gått forbi resepsjonen pga kø, er på toalettet eller ikke er kommet. Det går med tid og oppmerksomhet for å holde eget tidsskjema. Kommer de for sent eller om de ikke kommer i det hele tatt, forrykker de uansett en allerede travel dag uten at jeg har kunnet utnytte tiden til andre oppgaver.
Skal jeg ut på flyreise, må jeg benytte avbestillingsforsikring hvis jeg ikke kan reise. Skal jeg som lege være gratis forsikringsselskap hvis pasienten uteblir fra avtalt time? Det kan være veldig mange (gode og dårlige) grunner for at pasienten ikke møter. Kostnaden for den enkelte pasient er liten, men for meg blir den større når året skal gjøres opp. En uteblitt pasient daglig vil utgjøre et inntektstap på 40-.75 000 kroner årlig. Mange av mine pasienter bruker mye penger hos frisør, på vask /polering av bil, forlengelse av vipper eller andre «viktige» kosmetiske prosedyrer mange ganger i året uten å blunke. Når jeg sender faktura på uteblitt avtale i størrelsesorden kr 200,- skal det da bli et tema i Rådet for legeetikk? Skal det sitte mennesker med lang utdannelse og kritisere faktureringspraksis og legge føringer for enkeltsaker? Er det mulig? De fleste som får faktura betaler uten protester. Kommer det fornuftige klager på en faktura, er vel de fleste i stand til å individualisere dette.
Jeg tenker at Rådet for legeetikk bør utføre sin viktige funksjon på et område av større verdi.
Litteratur
1. Aarseth S. Betaling for ubenyttet time. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:662
05.05.2015
Hva når det er regelen mer enn unntaket at legen ikke kommer til avtalt time? Og når ingen gir beskjed om forsinkelser? Her snakker jeg ikke om 5-10-15 minutter, men en time og lenger. Alle forstår at forsinkelser er vanlige, så hvorfor er det da slik at pasienter bare kan vente, mens det i motsatt fall er ok å sende faktura? Er det slik fatt i legestanden at det er ikke så nøye med pasientens andre gjøremål, han/hun har jo ikke noe annet å gjøre denne dagen enn å sitte på legekontoret å vente? Jeg har selv erfaring med leger/sykehus i utlandet, og opplevelsen fra å være pasient der, er noe norsk helsetjeneste burde studere. Pasienten er i fokus umiddelbart og informasjon kommer fortløpende.
07.05.2015
S. Aarseth svarer:
Anders Grøndahl mener Rådet for legeetikk i denne saken har befattet seg med bagateller. I Rådet opplever vi stadig at selv tilsynelatende små saker inneholder prinsipielt viktige temaer. Hvordan leger forholder seg til den økonomiske delen av pasientsamarbeidet, er et viktig tema. Her, som ellers, bør legens atferd være preget av skjønn, takt og anstendighet. Det mener Rådet legens atferd ikke var. Videre illustrerer den aktuelle saken hvordan noe som for en lege blir oppfattet som en bagatell, i pasientens perspektiv er en stor sak.
Endelig er det slik at det er Reglement for Rådet for legeetikk som gir føringer for hvilke klager vi skal ta til behandling og hvordan de behandles, jfr § 4 i reglementet: «Saker kan bringes inn for Rådet av enkeltpersoner, organisasjoner eller organer i Legeforeningen. Rådet kan også selv ta saker opp til behandling», og § 5 «Rådet bedømmer alltid først om en sak faller inn under dets virkeområde.» I den aktuelle saken vurderte Rådet at det forelå brudd på flere av våre etiske regler, som alle medlemmer i foreningen er forpliktet til å følge.
Tore Adriansen påpeker at det bør være gjensidighet i de økonomiske forpliktelsene. Ved sykehuspoliklinikker er det ikke anledning til å kreve egenandel ved forsinkelse. «Dersom behandling/undersøkelse eller kontroll ved offentlig poliklinikk er forsinket med mer enn én time etter avtalt tid, og pasienten ikke har fått varsel om forsinkelsen før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelse før oppmøte» (1). Tilsvarende hjemmel finnes ikke for fastleger og avtalespesialister.
Litteratur
1. Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak. FOR-2007-12-19-1761
Kommentarer