S. Aarseth svarer:

Anders Grøndahl mener Rådet for legeetikk i denne saken har befattet seg med bagateller. I Rådet opplever vi stadig at selv tilsynelatende små saker inneholder prinsipielt viktige temaer. Hvordan leger forholder seg til den økonomiske delen av pasientsamarbeidet, er et viktig tema. Her, som ellers, bør legens atferd være preget av skjønn, takt og anstendighet. Det mener Rådet legens atferd ikke var. Videre illustrerer den aktuelle saken hvordan noe som for en lege blir oppfattet som en bagatell, i pasientens perspektiv er en stor sak.

Endelig er det slik at det er Reglement for Rådet for legeetikk som gir føringer for hvilke klager vi skal ta til behandling og hvordan de behandles, jfr § 4 i reglementet: «Saker kan bringes inn for Rådet av enkeltpersoner, organisasjoner eller organer i Legeforeningen. Rådet kan også selv ta saker opp til behandling», og § 5 «Rådet bedømmer alltid først om en sak faller inn under dets virkeområde.» I den aktuelle saken vurderte Rådet at det forelå brudd på flere av våre etiske regler, som alle medlemmer i foreningen er forpliktet til å følge.

Tore Adriansen påpeker at det bør være gjensidighet i de økonomiske forpliktelsene. Ved sykehuspoliklinikker er det ikke anledning til å kreve egenandel ved forsinkelse. «Dersom behandling/undersøkelse eller kontroll ved offentlig poliklinikk er forsinket med mer enn én time etter avtalt tid, og pasienten ikke har fått varsel om forsinkelsen før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelse før oppmøte» (1). Tilsvarende hjemmel finnes ikke for fastleger og avtalespesialister.

Litteratur

1. Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak. FOR-2007-12-19-1761