Forfatterne svarer:
Vi takker for kommentarene og svarer kort:
Til overlege Håkon Lasse Leira:
Som beskrevet i vår kronikk, foreligger det en rekke undersøkelser blant personer som har redusert antall sigaretter per dag enten ved egen vilje eller ved å bruke snus i tillegg til sigaretter. Disse studiene viser at det bare er en meget beskjeden reduksjon i risikoen for sykdom. I utgangspunktet ville vi ha ventet en tydeligere redusert risiko, men det er vist fra mange hold at risikoen for hjerte-karsykdom øker selv ved et lavt forbruk (1), og for lungekreft har det lenge vært kjent at vedvarende røyking har større betydning enn størrelsen på det daglige forbruket (2,3). Vi kan ikke utelukke at noe av denne effekten kan være knyttet til nikotin. Et råd om «kombibruk» mener vi derfor lett kan bli en bjørnetjeneste. Dessuten vil bruk av nikotinplaster eller tyggetabletter bryte mer effektivt med den innarbeidete røykeadferden.
Til professor Helge Waldum:
Et av de få dyreforsøkene med nikotin av mellomlang og lang varighet er publisert nettopp av Helge Waldum i samarbeid med Odd G. Nilsen i 1996 (4). Dessverre har forsøket en del mangler både når det gjelder dosenivå og rapportering, så det er vanskelig å trekke noen konklusjoner. Odd G. Nilsen arbeidet på 1990-tallet med rikelig økonomisk støtte fra tobakksindustrien. Det fremgår av beslaglagte papirer fra amerikansk tobakksindustri, og er beskrevet av VG (5).
Selv om kronisk stimulering av celledeling kan medføre svulstutvikling, er det god grunn til å tro at tobakkens kreftfremkallende virkning og den reduserte effekten av kreftbehandling, skyldes andre mekanismer. Effekter på personer i omgivelsene ved bruk av e-sigaretter er omtalt av WHO, American Association for Cancer Research, og American Society of Clinical Oncology (6).
Til Nicolay Sandvoll og Morten Moe:
De stiller spørsmålstegn ved den svenske studien som viste en overhyppighet av tidligere rene snusere blant røykende 17- til 18-åringer. Vi er redd for at en etablert nikotinavhengighet gjør det lettere å begynne med vanlige sigaretter. Skifting mellom sentralstimulerende stoffer er velkjent i andre sammenhenger. Vi tror det er lettere å slutte helt dersom man bryter både med røyke- og dampeadferden. De som kun reduserer antall vanlige sigaretter oppnår bare minimal helsegevinst.
Litteratur
1. Centers for Disease Control and Prevention (US); National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion (US); Office on Smoking and Health (US). How Tobacco Smoke Causes Disease: The Biology and Behavioral Basis for Smoking-Attributable Disease: A Report of the Surgeon General. Atlanta (GA): Centers for Disease Control and Prevention (US), 2010. 6, Cardiovascular Diseases.
2. Doll R, Peto R. Cigarette smoking and bronchial carcinoma: dose and time relationships among regular smokers and lifelong non-smokers. J Epidemiol Community Health 1978;32(4):303-13.
3. Pirie K, Peto R, Reeves GK, Green J et al. Million Women Study Collaborators. The 21st century hazards of smoking and benefits of stopping: a prospective study of one million women in the UK. Lancet 2013;381(9861):133-41.
4. Waldum HL, Nilsen OG, Nilsen T et al. Long-term effects of inhaled nicotine. Life Sciences 1996;58: 1339-46.
5. Norske professorer fikk tobakkspenger. Verdens gang 08.02.02.http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norske-professorer-fikk-tobakks-penger/a/1338398/ (22.06.15)
6. Brandon TH, Goniewicz ML, Hanna NH et al. Electronic nicotine delivery systems: A policy statement from the American Association for Cancer Research and the American Society of Clinical Oncology. Clin Cancer Res 2015; 21:514-25.