Vi takker kollega Ingebjørg Skrindo for interessante kommentarer til vår oversiktsartikkel om førstegangs tonisk-kloniske krampeanfall (1). Vår hovedintensjon med artikkelen var, på bakgrunn av et litteratursøk, å gi noen retningslinjer om hvordan man på sykehus best utreder og behandler pasienter som har hatt et slikt anfall. Plutselig og uventet epilepsirelatert død(SUDEP) var således ikke et tema i vår artikkel.

Kanskje har Skrindo rett i at risikoen for SUDEP, selv om den er svært liten, burde tale for å starte behandling etter bare ett anfall. Men fordi personer som har hatt ett epileptisk anfall har under 50 % risiko for å få flere anfall, mener vi likevel det er rimelig å vente med å iverksette behandling hos de fleste pasienter. Skulle vi starte behandling hos alle som har hatt ett epileptisk krampeanfall, for om mulig å forebygge noen av disse tragiske dødsfallene, risikerer vi å påføre mange pasienter en årelang behandling de ikke har behov for.

Når Skrindo har erfart at "pasient og pårørende ikke skal uroes, og derfor ha minst mulig informasjon om epilepsi", er dette for oss både overraskende og beklagelig. Innen fagfeltet epileptologi tilstreber vi å gi pasienter og pårørende grundig informasjon, så vel muntlig som skriftlig, om sykdommen og alle dens mulige konsekvenser, herunder også om den lett økte risikoen for plutselig død.

Litteratur

1. Skrindo I. Førstegangs generalisert tonisk-klonisk krampeanfall. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1714