Torkel Steen’s kommentar til Odd Kvammes innlegg om praksiskonsulentordningen er interessant (1). Ikke minst fordi den blottlegger en mangel på kunnskap om hva praksiskonsulentordningen faktisk befatter seg med.

Norsk helsevesen er organisert med to forvaltningsnivåer: en statlig drevet spesialisthelsetjeneste og en kommunal primærhelsetjeneste. Dette byr på store utfordringer når det gjelder tilrettelegging av helhetlige pasientforløp - fra hjem til hjem. Det er i overføringen av behandleransvar - over forvaltningsnivåene - at praksiskonsulentordningen har sin misjon. Brukerundersøkelser i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten viser at det er denne delen av pasientforløpet som pasientene er minst fornøyd med. Da er det kanskje ikke så dumt å ha fokus på forbedringspotensialer i så måte. Praksiskonsulentordningen er et praktisk samhandlingsverktøy med nettopp et slikt fokus.

Steen etterlyser eksempler på praksiskonsulenters innvirkning på henvisninger og epikriser - den viktigste kommunikasjonsformen mellom spesialister og allmennleger. Dette ligger midt i praksiskonsulentordningens arbeidsfelt og har vært gjenstand for flere nyttige prosjekter med dokumenterbar effekt på kvalitet. Eksempelvis kan nevnes kollegaene Kirsten Rokstad og Sissel Holmen (Praksiskonsulentordningen Helse Bergen) sitt prosjekt om elektronisk henvisningsstøtte, som kunne dokumentere mer enn 30 % tidsbesparelse i sykehuslegers arbeid med å vurdere henvisningene (2). Ikke helt uvesentlig etter nylig iverksatte endringer i Pasient- og Brukerrettighetsloven fra 01.11.15, der frist for vurdering av henvisninger er redusert fra 30 til 10 virkedager. Morten Finckenhagens (Praksiskonsulentordningen Bærum sykehus / Legemiddelverket) utrettelige arbeid med kvalitetssikring av legemiddelopplysninger og samstemming av legemiddellister er et annet eksempel på arbeid initiert i praksiskonsulentordningens regi.

Til Torkel Steen sitt forsvar skal sies at praksiskonsulentordningen ved OUS har vært ikke-eksisterende de siste 2 år. Fra 01.11.15 har ordningen blitt revitalisert, med en meget erfaren samhandlingsoverlege ved roret. Foreløpig er ikke praksiskonsulentordningen ved OUS tilgodesett med mer enn 1,2 legeårsverk, men intensjonene om en videreutvikling av ordningen er til stede i helseforetaket. Til sammenlikning kan nevnes at praksiskonsulentordningen ved Vestre Viken HF ble etablert i en tid med krav til betydelige økonomiske nedskjæringer. Ledelsen den gang forstod betydningen av praktisk forbedringsarbeid innen samhandling. Ordningen omfatter 23 praksiskonsulenter fordelt på 4 sykehus. Et slikt omfang ville neppe vært en realitet dersom praksiskonsulentordningen ikke kunne dokumentere målbare resultater og demonstrert en nytteverdi - også til glede for sykehuslegene.

Praksiskonsulentordningen på nasjonalt nivå står i dag overfor utfordringer i forhold til videre utvikling, forankring og organisering. Større involvering av kommunene i dette arbeidet er en utfordring. Det er her Odd Kvammes veiskille synliggjøres. Så vi er definitivt ikke ved veis ende.

Litteratur

1. Kvamme O. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1440

2. Kirsten Rokstad og Sissel Holmen. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 2013; 31: 166-171.