Det er surrealistisk at flere årsverk av skattepengene skal gå til registrering av sukkerpiller. I sitt tilsvar reagerer Stefan Martens på Are Brean sin minileder hvor han påpeker dette (1). Martens synes det er «bekvemmelig å latterliggjøre homøopatisk behandling» og henviser til sin egen erfaring som homøopat og healer.

Jeg mener Brean ikke latterliggjør, men ganske enkelt påpeker noe som er ukontroversielt. Homøopatiske legemidler mangler ikke bare en forklaringsmodell for sin angivelige effekt, men modellen som i så fall skulle gitt behandlingen troverdighet strider med elementær kjemi og biologi. Det er derfor ingen kuriositet at resultatene fra mange års forskning har vært uten effekt utover placebo. Fra det overstående bør det være uproblematisk å påpeke sløseriet av penger og ressurser til registrering av sukkerpiller.

Likevel undrer Martens hvorfor hans pasienter ble bedre av sukkerpiller og healing. Svaret finner han nok i litteraturen omkring psykologi og placeboeffekt.

1. Brean A. Sukkeravgift. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:2009