sjefredaktør
Sukkeravgift
04.12.2015
Det er bekvemmelig å latterliggjøre homøopatisk behandling.
Jeg praktiserte som homøopat og healer i 8 år før jeg i 2005 valgte å la skolemedisinen være min vei for å hjelpe mennesker. Min stille undring over alle helbredelsene i kjølvannet av de latterliggjorte sukkerpillene har gjort noe med meg. Ydmykhet overfor mine pasienters valg for eget liv. Respekt når deres fortellinger ikke passer med min tidligere forståelse. Glede over å oppdage at livet er uendelig og vakkert.
Og minst mulig tilsatt sukker i mat og drikke, en sukkeravgift der det trengs?
05.12.2015
Det er surrealistisk at flere årsverk av skattepengene skal gå til registrering av sukkerpiller. I sitt tilsvar reagerer Stefan Martens på Are Brean sin minileder hvor han påpeker dette (1). Martens synes det er «bekvemmelig å latterliggjøre homøopatisk behandling» og henviser til sin egen erfaring som homøopat og healer.
Jeg mener Brean ikke latterliggjør, men ganske enkelt påpeker noe som er ukontroversielt. Homøopatiske legemidler mangler ikke bare en forklaringsmodell for sin angivelige effekt, men modellen som i så fall skulle gitt behandlingen troverdighet strider med elementær kjemi og biologi. Det er derfor ingen kuriositet at resultatene fra mange års forskning har vært uten effekt utover placebo. Fra det overstående bør det være uproblematisk å påpeke sløseriet av penger og ressurser til registrering av sukkerpiller.
Likevel undrer Martens hvorfor hans pasienter ble bedre av sukkerpiller og healing. Svaret finner han nok i litteraturen omkring psykologi og placeboeffekt.
1. Brean A. Sukkeravgift. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:2009
Kommentarer