Eksemplene fortjener en fotnote:

I «Adrenalinsaken» kjørte Brennpunkt hardt ut. Dette ble fulgt opp av Fylkeslegen i Oslo og Akershus, med følgende oppslag i Aftenposten (1) : «Hjertestansstudie var ulovlig» og med utdypning av det formelle: «Vi mener at sykehuset har brutt helseloven på flere punkter» og med en (hensynsløs/injurierende) karakterisering av forskerne: «..har satt forskningen over plikten til å yte pasientene forsvarlig behandling».

Fylkeslegen sendte saken til Helsetilsynet som, etter min vurdering, brukte ufattelig lang til på å sette tingene på plass, lenge etter at media hadde glemt det hele ble saken avsluttet. Her har media hovedsakelig kun formidlet fagpersoners oppfatninger, dessverre har ikke disse personer vist adekvat kompetanse. Selvsagt kunne ikke fagperson fra et annet universitetssykehus utvise faglig kompetanse ved bidra til avklaring, men i stedt nørte opp under kritikken: «Hos oss får alle med hjertestans adrenalin.» (2).

I oppslagene om spiseforstyrrelse formidlet Aftenposten kun det som synes å være oppfatningen ved Idrettshøyskolen, en oppfatning som også Bahr videreformidler (3), nemlig at det er en overhyppighet av spiseforstyrrelse hos toppidrettsutøvere. Det som forbauser meg er at Bahr, som lege og forsker, ikke tar et oppgjør med denne mytebaserte oppfatningen, som totalt mangler forskningsbasert begrunnelse. Allerede i 2008 viste et doktorgradsarbeid fra Idrettshøyskolen ingen forskjell mellom toppidrettsutøvere og kontroller i de faktorer som inngår i den kvinnelige idrettstriade. Grunnlaget for en påstand om hormonelle avvik hos idrettsjentene ble ettertrykkelig tilbakevist av 2. opponenten.

Bahrs kontrollmateriale ble forøvrig etter noen dager utførlig redegjort for i Aftenposten, med gjengivelse av hans påstand om at halvparten av vanlige elever ved to videregående skoler i Buskerud hadde symptomer på spiseforstyrrelse (4). Jeg forstår Aftenposten om den i første omgang kviet seg for å trykke en slik åpenbar meningsløs sykeliggjørelse av unge, friske jenter.

Men, Breans budskap er godt, forskningsrapporter må ikke flyte ut i spekulative budskap, som påpekt av Tidsskriftet tidligere (5). Budskapet fra Idrettshøyskolen er et eksempel på et spekulativt budskap. Medias kritikk mot Adrenalinprosjektet reiser imidlertid et helt annet problem, nemlig en ukultur hos tilsynsmyndigheter og kollegaer.

Litteratur

1. Aftenposten. Hjertestansstudie var ulovlig. 30.04.2008.

2. VG. Overlever hjertestans uten adrenalin. 12.06.2008

3. Bahr R, Martinsen M, Børresen R et al. Preventing Eating Disorders among Young Elite Athletes: A Randomized Controlled Trial. Medicine & Science in Sports & Exercise. 46(3):435-47

4. Aftenposten. 1 av 4 toppidrettselever har symptomer på spiseforstyrrelse. 05.11.2009

5. Gjersvik P. Budskap eller nøytral presentasjon av resultater? Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133.