Det redaksjonelle innlegget ved Martine Rostadmo i nr.11 (1) berettiger en kommentar. Publikasjon fra Nederland (2) tillegges større vekt enn den fortjener. Presentasjonen er pen, men problemet er at inklusjonen av pasientene er diffus. Pasientene er til dels inkludert med diffuse plager og et IgG- eller IgM-funn. Kvantitering av IgG er ikke nevnt. IgM-immunoblot er bedømt etter fabrikantens kriterier. Her er det stor usikkerhet om et solitært IgM-bånd for OspC som fabrikanten angir, kvalifiserer til positiv prøve eller ikke.

Samme forskergruppe har tidligere redegjort for sitt prosjekt (3). Inklusjonskriteriene er her tydeligere presisert enn i artikkelen i NEJM. Uklarheten består likevel. Man merker seg at vel 20% av pasientene ikke har noen form for positiv serologi. Når pasienter med artralgi eller andre muskel-skjelettsymptomer utgjør over 90%, er det en merkelig diskrepans. Dette forsterkes av en upresist angivelse av serologisk støtte.

Jeg tror ikke denne artikkelen kan brukes til noe som helst i den infeksjonsmedisinske hverdag. Hvilken prosess som ligger bak publisering i NEJM, er for meg gåtefullt.

Litteratur:

1.Rostadmo M: Ikke langvarig antibiotikabehandling ved sykdom tilskrevet borreliose.Tidsskr Nor Legeforen 2016;136:989.

2.Berende A, ter Hofstede HJM, Vos FJ et al. Randomized trial of longer-term therapy for symptoms attributed to Lyme disease. N Engl J Med 2016;374:1209-20.

3.Berende A, ter Hofstede, Donders ART et al. Persistent Lyme empiric antibiotic study Europe (PLEASE) - design of a randomized controlled trial of prolonged antibiotic treatment in patients with persistent symptoms attributed to Lyme borreeliosis. BMC Infect Dis 2014;14:543.