Tidsskriftet
Ikke langvarig antibiotikabehandling ved sykdom tilskrevet borreliose
27.06.2016
Det redaksjonelle innlegget ved Martine Rostadmo i nr.11 (1) berettiger en kommentar. Publikasjon fra Nederland (2) tillegges større vekt enn den fortjener. Presentasjonen er pen, men problemet er at inklusjonen av pasientene er diffus. Pasientene er til dels inkludert med diffuse plager og et IgG- eller IgM-funn. Kvantitering av IgG er ikke nevnt. IgM-immunoblot er bedømt etter fabrikantens kriterier. Her er det stor usikkerhet om et solitært IgM-bånd for OspC som fabrikanten angir, kvalifiserer til positiv prøve eller ikke.
Samme forskergruppe har tidligere redegjort for sitt prosjekt (3). Inklusjonskriteriene er her tydeligere presisert enn i artikkelen i NEJM. Uklarheten består likevel. Man merker seg at vel 20% av pasientene ikke har noen form for positiv serologi. Når pasienter med artralgi eller andre muskel-skjelettsymptomer utgjør over 90%, er det en merkelig diskrepans. Dette forsterkes av en upresist angivelse av serologisk støtte.
Jeg tror ikke denne artikkelen kan brukes til noe som helst i den infeksjonsmedisinske hverdag. Hvilken prosess som ligger bak publisering i NEJM, er for meg gåtefullt.
Litteratur:
1.Rostadmo M: Ikke langvarig antibiotikabehandling ved sykdom tilskrevet borreliose.Tidsskr Nor Legeforen 2016;136:989.
2.Berende A, ter Hofstede HJM, Vos FJ et al. Randomized trial of longer-term therapy for symptoms attributed to Lyme disease. N Engl J Med 2016;374:1209-20.
3.Berende A, ter Hofstede, Donders ART et al. Persistent Lyme empiric antibiotic study Europe (PLEASE) - design of a randomized controlled trial of prolonged antibiotic treatment in patients with persistent symptoms attributed to Lyme borreeliosis. BMC Infect Dis 2014;14:543.
26.07.2016
R. Eikeland svarer:
Hvordan en best kan håndtere personer som har persisterende symptomer attribuert til borreliose, er et viktig og uavklart problemområde. Det er riktig som kommentert at det ikke var noe inklusjonskrav at man fant aktiv borreliainfeksjon eller positive borrelia-antistoffer i studien. Kriteriet var at de inkluderte, eller henvisende lege, var sikre på at personen hadde en aktiv borreliainfeksjon som årsak til sine kroniske plager. Majoriteten av pasienten hadde ukarakteristiske plager som muskelsmerter, slitenhet og subjektive kognitive plager. Denne kliniske problemstillingen vil de fleste leger kjenne igjen fra egen praksis som relativ hyppig og utfordrende (1, 2). Det diskuteres fremdeles i mange miljøer om disse plagene kan skyldes en kronisk infeksjon som man ikke finner med vanlige diagnostiske metoder, og som bør behandles med langvarig og repeterte antibiotika. Enkelte private klinikker og leger i Norge og andre land har diagnostisert og behandlet/behandler nettopp denne pasientgruppen med langvarige og kombinerte antibiotikakurer, uten tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag eller sikker diagnose. Det er denne pasientgruppen de nederlandske forskerne har inkludert. Resultatet er altså at det ikke er noen tilleggseffekt av lengre behandling. Derfor er denne publiseringen viktig.
Litteratur
1. Ljøstad U, Mygland Å: The phenomenon of 'chronic Lyme'; an observational study. Eur J Neurol. 2012 Aug;19(8):1128-35.
2. Eikeland R, Mygland Å, Herlofson K, Ljøstad U: European neuroborreliosis: quality of life 30 months after treatment. Acta Neurol Scand. 2011 Nov;124 (5):349-54.
Kommentarer