Forfatterne svarer:
Vi vil igjen bekrefte at vi er enige med Bjørn Einar Nielssen i at gadoliniumkontrast ved MR-undersøkelse av nervesystemet ikke skal gis uten en god indikasjon, men vi må påpeke at per i dag er det ikke nok kunnskapsgrunnlag til generelt å fraråde bruk av kontrastundersøkelser ved slik undersøkelse. I diagnostikk og oppfølging av multippel sklerose har kontrastadministrasjon ved MR av nervesystemet hatt utstrakt bruk i de fleste land i mange år, uten at det til nå er kommet rapporter om at dette er helseskadelig når man tar hensyn til allment kjente kontraindikasjoner. Ved MS gir kontrastadministrasjon informasjon om aktiv betennelse, noe som er verdifullt ved vurdering og evaluering av sykdomsmodifiserende behandling. Derfor er bruk av kontrast også anbefalt i internasjonale retningslinjer for bruk av MR ved MS (1). Vi har som nevnt bidratt til ny forskning som viser tendens til gadoliniumavleiring etter bruk av lineære, men ikke makrosykliske kontrastmidler (2). Betydningen av dette funnet for pasientens helse er ennå ukjent, men våre funn gir grunnlag for å mane til forsiktighet ved bruk av lineære kontrastmidler, slik det fremgikk i vårt forrige svar til Nielssen. Vi er forberedt på at ny kunnskap kan medføre endring av retningslinjene, og eventuelle nye konkrete retningslinjer for bruk av kontrast ved diagnostikk og oppfølging av MS-pasienter vil bli utarbeidet så snart kunnskapsgrunnlaget for dette foreligger.

Litteratur
1. Wattjes MP, Rovira À, Miller D et al. Evidence-based guidelines: MAGNIMS consensus guidelines on the use of MRI in multiple sclerosis–establishing disease prognosis and monitoring patients. Nat Rev Neurol 2015; 11: 597 – 606
2. Lindland ES, Nabi S, Biernat D et al. T1 hyperintensity in the dentate nuclei of multiple sclerosis patients correlates with number of administrations and total dose of gadolinium based contrast agent. ECTRIMS Online Library. Beyer M. Sep 15, 2016; 146318.