Takk til B. Hofmann og K. Slagstad for å svare på min kommentar til deres artikkel om bruk av ikke-invasiv prenatal test (NIPT) (1). Her brukte de Folkehelseinstituttet (FHI) sin metodevurdering (2) som referanse for å bruke 0,5% som risiko for spontanabort ved invasive tester, til tross for at referansen oppgir 0,5-1,0%. I sitt svar bruker forfatterne nå Helsedirektoratet sin evaluering av Bioteknologiloven, som riktignok oppgir 0,5%, og legger til en meta-analyse som beregner en risiko på mellom 0,11-0,22% (3).
Dette forsterker min kritikk av forfatternes unøyaktigheter og seleksjon av tall. Hvorfor hente frem denne meta-analysen, og ikke den danske registerstudien som viser en risiko på 1,4-1,9% (4), når begge er å finne i FHI sin metodevurdering? Kanskje enda viktigere for norske forhold, registerstudien viser at avdelinger som utfører færre invasive tester har over dobbelt så høy risiko for spontanabort sammenlignet med avdelinger som utfører mange. Dette er også relevant for den overnevnte meta-analysen, da denne har ekskludert studier som har fulgt færre enn 1000 invasive tester. Dette resulterer i en seleksjonsskjevhet mot studier fra avdelinger med mange invasive tester. Det er også flere andre kritikkverdige forhold med meta-analysen (5).
Hofmann og Slagstad misforstår min kritikk av deres bruk av en engelsk studie for å antyde at «en del» kvinner vil ta spontanabort på bakgrunn av en positive NIPT-test. Jeg mener ikke at studien er sammenlignbar til norske forhold, til tross for at forfatterne tror dette. Min innvending var at studien kun inneholdt en enkelt kaustikk som bare kanskje kunne relateres til spontanabort på bakgrunn av positive NIPT-test. Dette er vesensforskjellig fra deres opprinnelige påstand.
Avslutningsvis påpeker forfatterne at jeg ikke har kommentert de etiske problemstillingene. Den enkle forklaring er at deres artikkel inneholdt flere forhold som kunne kritiseres og det er begrenset hva man får plass til i en kort kommentar. I den grad jeg overser forhold, så overser Hofmann og Slagstad – både i sin opprinnelig debattartikkel og sin kommentar – at NIPT vil forventelig kunne bli mer tilgjengelig, billigere og sannsynligvis bedre med tiden.
Litteraturliste
1. Hofmann B. Overser de etiske problemstillinger. Tidsskr Nor Legeforen. http://tidsskriftet.no/comment-view/11055 (04.03.2017)
2. Juvet LK, Ormstad SS, Schneider AS et al. Ikke invasiv prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 21, 18 og 13. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2016.
3. Akoleklar et al. Procedure-related risk of miscarriage following amniocentesis and chorionic villus sampling: a systematic review and meta-analysis. Ultrasound Obstet Gynecol. 2015 Jan;45(1):16-26
4. Tabor A, Vestergaard CH, Lidegaard Ø. Fetal loss rate after chorionic villus sampling and amniocentesis: an 11-year national registry study. Ultrasound Obstet Gynecol. 2009 Jul;34(1):19-24
5. Ghidini A. Re: Risk of miscarriage following amniocentesis and chorionic villus sampling. Ultrasound Obstet Gynecol. 2015 Jun;45(6):755