Vi takker Ulf Peter Dahl og Harald Siem for en opplysende kommentar (1) til vår artikkel om en ny ruspolitikk. Dahl og Siem trekker frem ytterligere momenter som forsterker nødvendigheten av å tenke nytt i ruspolitikken. Og dette ser ut til å bli en politisk realitet. På landsmøte nylig vedtok Høyre «en kunnskapsbasert ruspolitikk med begrensning av skadevirkninger og skadereduksjon som avgjørende mål, og prioritere det som har størst effekt.» (2)

Dette er prisverdig, ikke bare fordi politikken forankres i empiri, men også fordi det ruspolitiske fokus flyttes fra «rusbruk» (uansett konsekvenser) til de reelle helseproblemene assosiert med rusmidler. «A drug-free world–we can do it!», var FNs «utopi» i 1998. Dette var verken oppnåelig eller ønskelig, og de politiske virkemidlene, som gjorde enhver bruker til kriminell, gav mer skade enn gavn (3).

Veien videre er ikke opplagt. Ved en eventuell gradvis omveltning til legalisering blir det «viktig å trekke med seg erfaringene fra dagens reguleringsregimer hvis vi skal endre kontrollmekanismene», for å gjenta Dahl og Siem. Rusdebatten er dessuten preget av engasjerte og økonomisk sterke aktører som stadig fremstår ideologisk forblindet (4). Derfor mener vi at flere innslag fra profesjonelle aktører, som Legeforeningen og deres fagforeninger, blir viktige momenter i det ruspolitiske arbeidet i fremtiden.

Litteraturliste:
1. Dahl UP, Siem H. Ny ruspolitikk. Tidsskr Nor Legeforen 2017.
2. Innstilling til stortingsvalgprogram for Høyre 2017-2021. https://hoyre.no/aktuelt/hoyres-landsmoter/hoyres-landsmote-2017/ (13.3.2017)
3. Csete J, Kamarulzaman A, Kazatchkine M et al. Public health and international drug policy. Lancet 2016; 387: 1427 – 80.
4. Standal B. Folkeopplysning i hasjtåka. Dagbladet 2016, 13. sept. http://www.dagbladet.no/kultur/folkeopplysning-i-hasjtaka/62735070 (12.03.17)