Jeg takker Kjell Åsmund Blix Salvesen for hans svar på min kommentar. Salvesen hevder at jeg «i dette innlegget argumenterer mot bruken av ikke-invasiv prenatal testing i Norge.» Dette er feil. Jeg er for bruk av NIPT-testen og oppfordrer til at vi som samfunn generelt, og han som fagperson spesielt, skal «tenke grundig gjennom hvilke tilstander vi skal søke etter og utarbeide et godt begrunnet tilbud for fosterdiagnostikk i Norge»(1). Dette kan han selvsagt være uenig i.

Salvesen hevder at «[d]et er ingen uenighet om innføring av ikke-invasiv prenatal testing, slik metoden er foreslått brukt i Norge.» Også dette er feil. Bioteknologirådet (flertallet) foreslo å bruke NIPT-testen som primærtest, mens departementet har foreslått å bruke den som sekundærtest. I dette ligger det en viktig forskjell både i hvor mange fostre med trisomier som oppdages, hvor mange spontanaborter som kan unngås, og hvor mange trisomier som forblir uoppdaget. Mitt poeng er at det er viktig at kvinnene er klar over dette. Noen vil være bekymret for spontanaborter, mens andre vil være mer bekymret for trisomier. Deres avveiinger vil være forskjellige, men forutsetningen for gode beslutninger er at man er informert på en god måte. For Salvesen er dette derimot enkelt: «Valget mellom en nål i magen med abortrisiko rundt 1% eller en nål i armen med abortrisiko på 0%, er for de aller fleste svært enkelt.» Hvis dette er nivået på informasjonen fra klinikksjefen og professoren, kan det være grunn til bekymring. Det er godt kjent at informasjonen om fosterdiagnostikk til kvinner til tider har vært mangelfull og ubalansert, at tilbud av mange oppfattes som anbefalinger og oppfordringer og at mange kvinner derfor opplever at de ikke har reelle valg (2).

Jeg har ved flere anledninger hatt gleden av å diskutere med Salvesen – også i Tidsskriftets spalter. At han tar personen og ikke ballen (ad-hominem-argumentasjon) er velkjent (3). Det kan være en effektiv måte å avlede oppmerksomheten fra de konkrete spørsmålene på. Jeg pekte allerede i 2014 på en rekke etiske utfordringer knyttet til innføringen av ikke-invasiv prenatal test og stilte Salvesen konkrete spørsmål (4, 5). Om Salvesen den gang, eller nå, hadde tatt seg bryet med å ta spørsmålene på alvor, kunne testen kanskje vært innført både raskere og bedre begrunnet i Norge.

Litteratur
1. Hofmann B. Blodets etikk. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2018;138.
2. Montgomery J. Non-invasive prenatal testing: ethical issues. Nuffield Council on Bioethics London: Nuffield Council on Bioethics. 2017.
3. Salvesen KA. Re: Faglige svar og etiske spørsmål ved ikke-invasive prenatale tester. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2014;134.
4. Hofmann B. Etiske utfordringer med non-invasive prenatale tester (NIPT). Etikk i Praksis Nordic Journal of Applied Ethics. 2014;8(1):67– 87.
5. Hofmann B. Re: Faglige svar og etiske spørsmål ved ikke-invasive prenatale tester Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2014;134:1345.