Jeg leste med stor interesse artikkelen til Skårdal og Førde om «Vedtak om å avstå fra gjenoppliving i sykehus». Hensikten med denne retrospektive studien var, ved systematisk gjennomgang av pasientjournaler, å undersøke beslutningsprosessen ved vedtak om å avstå fra gjenoppliving (HLR minus) og kartlegge pasientgruppen hvor et slikt vedtak var fattet, og å undersøke om Helsedirektoratets veileder fra 2009 følges i klinisk praksis. Kjennetegn ved pasientgruppen hvor HLR minus-vedtak fattes var høy alder, mortalitet og morbiditet. Forfatterne peker videre på at tydeligere dokumentasjon av samtykkekompetanse samt bedre involvering av pasienten synes nødvendig i beslutningsprosessen.
Å undersøke om nasjonale anbefalinger og retningslinjer blir implementert i klinisk praksis er viktig for å stadfeste at pasienter til enhver tid mottar riktig og oppdatert behandling. Moderne medisin og teknologi har imidlertid utvidet mulighetene for både utredning og behandling av pasienter. Helsepersonell må i så måte ofte ta stilling til om utredning og behandling skal begrenses heller enn forskrives og initieres (1). Det kan også være utfordrende å fatte riktig behandlingsnivå og intensitet. Slike avgjørelser bør individualiseres og kan være beheftet med etiske problemstilling.
Gode beslutningsprosesser omkring begrensning av livsforlengende behandling og gjenoppliving er livsviktig. På den ene siden vet man at tidlig og riktig HLR kan redde liv, men om man beslutter HLR minus vil man kunne bevare verdighet, gi ro og økt fokus på lindrende behandling i livets sluttfase. Kanskje burde opplæring omkring dette i større grad implementeres i AHLR-trening som regelmessig gjennomføres i alle sykehus? Å behandle pasienter med høy alder og morbiditet kan være krevende. Alle pasienter fortjener riktig og oppdatert behandling og sentralt i dette står gode beslutningsprosesser omkring HLR minus og begrensning av livsforlengende behandling.

Litteratur
1. Walter LC, Covinsky KE: Cancer screening in elderly patients: a framework for individualized decision making. Jama 2001, 285:2750-2756.