Norsk forening for allmennmedisin (NFA) har behov for å minne om utgangspunktet for diskusjonen om de nye testkriteriene for svangerskapsdiabetes (SVD). I motsetning til hva Helsedirektoratets arbeidsgruppe synes å tro, eksisterer det ingen manglende forståelse av at svangerskapsdiabetes kan være viktig å fange opp og behandle for å unngå svangerskapskomplikasjoner og sykdom senere i livet (1). Uenigheten dreier seg om hvilken grad av forstyrrelser i glukoseomsetningen det er relevant å fange opp, og hvilke testkriterier som bør innføres. De nye testkriteriene legger opp til en massiv medikalisering av friske gravide kvinner. Hovedgrunnen til dette er testkriteriet alder > 25 år hos førstegangsgravide. Ettersom gjennomsnittsalderen ved første svangerskap i dag er 29 år, vil det bety at nesten alle førstegangsgravide anbefales å testes. Dette skjer i en tid hvor forekomsten av alle alvorlige komplikasjoner i svangerskapet (perinatal dødelighet, makrosomi og preeklampsi) er fallende.
Arbeidsgruppa skriver at en viktig begrunnelse er at forekomsten av svangerskapsdiabetes nå er ca 10 % hos etnisk norske kvinner. Så vidt vi er kjent med bygger dette på tall fra en studie gjort på 823 gravide kvinner i de tre bydelene i Oslo med lavest sosioøkonomisk status og med mange innbyggere som ikke er etnisk norske (STORK-studien) (2). Norsk forening for allmennmedisin stiller seg tvilende til om de få etnisk norske kvinnene i STORK-undersøkelsen er representative for alle kvinner i Norge, gitt de sosioøkonomiske forholdene. Prevalens-tallene i STORK-studien bygger også på screening, med dertil hørende fare for overdiagnostikk. Vi har i et brev til arbeidsgruppa 06.03.18. på nytt meldt vår bekymring og bedt om redegjørelse for utvalget av testkriteriene. Ny oppsummert forskning konkluderer med at det ikke finnes forskningsbasert kunnskap som understøtter screening for svangerskapsdiabetes ut fra ulike risikoprofiler gir helsegevinst (3). Vi venter fortsatt på svar.
Litteratur
1. Pettersen PM. Svangerskapsdiabetes øker risiko for senere sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0163
2. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Oslo: Helsedirektoratet, 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes (4.6.2018).
3. Tieu J, McPhee AJ, Crowther CA et al. Screening for gestational diabetes mellitus based on different risk profiles and settings for improving maternal and infant health. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 8. Art. No.: CD007222. DOI: 10.1002/14651858.CD007222.pub4