Arne Vaaler minner oss om at pasienter sjelden eller aldri kan beskrives med enkle diagnoser, og at alle anbefalinger basert på diagnoser er grove forenklinger. Det har han helt rett i.

Det går likevel et betydningsfullt skille mellom psykotiske og ikke-psykotiske tilstander. Antipsykotiske medikamenter (eller nevroleptika, som en av oss fortrinnsvis kaller legemidler i denne gruppen) har stor og gjennomgripende virkning på både kropp og sjel. Forbruksmønsteret til kvetiapin er et tydelig eksempel på at det blir stadig vanligere å forskrive slike midler til pasienter som ikke har psykoselidelser. Vi fastholder vårt syn på dette som en uheldig medisinsk praksis, og tror det ligger helsegevinster i å reversere utviklingen.

Slik vi leser Vaalers kommentar, mener han at en lav dose kvetiapin i noen få uker i gitte tilfeller kan være god behandling. En sentral hensikt med vårt innlegg var nettopp å tydeliggjøre at slik terapi - utbredelse til tross - er udokumentert, både hva angår effekt og sikkerhet. Og det faktum at 40% av norske kvetiapinbrukere fikk minst to resepter - i gjennomsnitt med tre måneders mellomrom - i løpet av et kalenderår, viser at en betenkelig stor andel av pasientene trolig får forskrevet overveiende lavdosert kvetiapin som langtidsterapi (1).

Vi er helt på linje med Vaaler når han peker på mer og industriuavhengig forskning som en vei ut av uføret. Vi har allerede levert ett bidrag, og mer er forhåpentligvis underveis. Samtidig må det være lov å minne om at bevisbyrden for at lavdosebehandling med kvetiapin både har tilsiktet effekt og en gunstig nytte-risiko profil, primært påligger de som forskriver slik behandling.

Litteratur

1. Gjerden P, Bramness JG, Tvete IF et al. The antipsychotic agent quetiapine is increasingly not used as such: dispensed prescriptions in Norway 2004-2015. Eur J Clin Pharmacol 2017; 73: 1173-9