Eirik Joakim Tranvåg spør i en kommentar til vår artikkel «Protonterapi – en realitet i Norge fra 2023» om ressursbruken ved å bygge to sentre i Norge er korrekt sammenlignet med andre prioriteringer i det norske helsevesenet.

Som beskrevet i artikkelen er partikkelterapi utredet i Norge på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) siden 2012, der fagpersoner fra alle fire regionale helseforetak har vært involvert. Utredningene angir behovsanslag for protonterapi og legger ikke skjul på at anslagene er beheftet med store usikkerheter. Samtidig er det ikke en reell usikkerhet om hvorvidt protonterapi har en effekt, som Tranvåg beskriver, men usikkerheten ligger i hvor stor den inkrementelle forbedringen sammenlignet med tradisjonell stråleterapi er. Prioriteringsdiskusjonen bør ta utgangspunkt i det faktum at pasientene gis mindre strålingseksponering av friskt vev og om dette er verdt prisen behandlingstilbudet koster.

Forutsetningene som ligger til grunn for beslutningen i Norge er at for rundt 15 % av de planlagt behandlede pasientene foreligger det god dokumentasjon for at behandlingen er betydelig bedre enn tradisjonell behandling (1). For 85 % av pasientene er det stor sannsynlighet for at behandlingen er bedre, men det er behov for bedre dokumentasjon i studier. Satsningen i Norge skal bidra til at denne dokumentasjonen fremskaffes. Det vil kunne gi svar på om pasientgrupper som i dag ikke prioriteres til protonterapi, burde fått det, og omvendt om pasientgrupper som ville blitt prioritert for protonterapi, ikke har den store nytten av det og heller kunne fått tradisjonell strålebehandling i stedet.

I Norge er utredningene gjennomført på forespørsel fra Helse- og omsorgsdepartementet, og beslutningen og dermed prioriteringene foretatt fra politisk hold med bakgrunn i utredningene fra fagmiljøet. Som fagpersoner synes vi det er gledelig at norske kreftpasienter får tilbud om protonterapi i Norge innen få år.

Litteratur
1. Konseptfase – etablering av protonbehandling. Sluttrapport. Trondheim: Sykehusbygg HF, 2016.