Wæhre og Schorkopf understreker i sin artikkel at vi har et felles ansvar for behandlingstilbudet til personer som opplever kjønnsinkongruens i Norge. Da blir det paradoksalt at NBTS avviser samarbeid med helsepersonell som har formell sexologisk videreutdanning knyttet til dette.
Helsestasjon for Kjønn og seksualitet (HKS) er et unikt tverrfaglig sexologisk kompetansesenter for innbyggere i Oslo kommune. Fagteamet består av psykologspesialist, helsesykepleier, pediatrisk sykepleier, leger og professor i sexologi, og teamet følger internasjonale standarder for behandling og helseomsorg for transseksuelle, transpersoner og personer som ikke er kjønnsnormative (1). HKS har frem til 2019 kunnet henvise samt følge opp barn og unge parallelt med utredning på Rikshospitalet. Nå har NBTS bestemt, at all fremtidig samarbeid rundt klienter kun skal skje via BUP eller DPS.
De siste fem årene har HKS mottatt over 350 unike henvendelser fra barn og unge med utfordringer knyttet til kjønnsidentitet. Gruppen er karakterisert ved ulike ønsker og behov. Noen har hatt tilleggs diagnoser, andre ikke. Noen har hatt traumer og opplevelser som barn og unge ikke skulle måtte oppleve.
Barn og unge med tema knyttet til kjønnsinkongruens må bli møtt på samme måte som alle andre som søker helsehjelp. Dersom det er behov for utredning og oppfølging i psykisk helsevern, så skal de selvfølgelig få det. Dersom de derimot ikke har behov for det, har de ikke noe der å gjøre.
Mens Verdens Helseorganisasjon flytter diagnosen transseksualisme ut av den psykiatriske diagnosemanualen, og over til tilstander knyttet til seksuell helse, tviholder NBTS på den psykiatriske tenkingen. Det er urovekkende. Vi må tenke nytt! Dette for at barn og unge i fremtiden skal få riktig hjelp, til riktig tid, og på riktig sted i helsetjenesten.
Diagnoseendringen forsterker behovet for ivaretagelse av barn og ungdom, fra en helsetjeneste som også har spesialkompetanse på nettopp kjønnsmangfold, kjønnsinkongruens og minoritetsstress og som ikke fortaper seg i psykiatriske tenkemåter.
Referanser:
1. World Professional Association for Transgender Health (WPATH). WPATH Standards of Care for the Health of Transsexual, Transgender, and Gender Nonconforming People, 7th Version. 2012.