Hjernesvulstforeningen gjennomførte i vinter Hjernesvulstundersøkelsen 2019, en åpen spørreundersøkelse blant rammede og pårørende, hvor spørsmål vedrørende rehabilitering viste seg å gi svar som mildt sagt var ganske så deprimerende. Det behovet som Bjune et al trekker frem i sitt innlegg er så absolutt til stede hos pasientene.

Det er alt for mange som ikke får tilbud, ev. får tilbud om rehabilitering så sent at det går ut over livskvaliteten. Den kompleksitet ved skadevolder etter sykdom og behandling som vi ser hos enkelte gjør at de også ikke anerkjenner eget behov. Når vi spør hvor mange det er som trenger hjelp og støtte i hverdagen, så er dette færre enn de som faktisk mottar hjelp og støtte. Dette tolker vi som at det det i tillegg til et manglende tilbud er mange som ikke selv er i stand til å sikre seg henvisning til rehabiliteringsopphold.

Rehabilitering av hjernesvulstrammede må settes på gjøremålslisten og gjøres som en obligatorisk del av forløpet til alle hjernesvulstrammede. Det er vår påstand at det vil være de færreste som ikke vil ha utbytte av et rehabiliteringsopphold. Pakkeforløpet for hjernekreft må utvides til å omfatte alle hjernesvulstdiagnoser og rehabilitering må inn som en sentral del av de rammede behandling.