Reidar Schwebs kommenterer vårt innlegg om "Fastlegegarantien" og spør om hvorfor vi heller ikke skriver om fastlegekrisen (1). Utfordringene i fastlegeordningen har blitt omtalt og debattert i mange sammenhenger. Helseministeren er fullstendig klar over utfordringene, og vi venter alle på tiltak som kan revitalisere ordningen og bedre rekrutteringen. Vi ville derimot peke på viktige sosiale helsepolitiske mål fastlegeordningen bidrar til. Vi er klar over at det foreligger kapasitetsutfordringer, at syke folk av og til må vente for lenge på time og at folk med spesielle helseutfordringer trenger andre tjenester i tillegg. Men det finnes etter vår erfaring ikke noen eksempler på ordninger som fordeler tilgang til gode helsetjenester mer sosialt rettferdig enn det fastlegeordningen gjør og har gjort. Schwebs peker også på at hvis ikke ordningen videreføres, står kommersielle krefter klare til å overta markedet. Det vil basert på det kunnskapsgrunnlaget vi kjenner i så fall få en lag rekke negative konsekvenser; økte sosiale ulikheter i tilgang til helsetjenester (2), økning i omfanget av tjenester med tvilsom verdi (3), synkende tillit til tjenestene (3), økning i helsebyråkrati og totalomkostninger (4) og true en av grunnsteinene i velferdsstaten - en solidarisk skattefinansiert helsetjeneste tilgjengelig for alle.

Referanser:
1. Schwebs R. Fastlegekrisen. Tidsskr Nor Legeforen 2019.
2. Hart JT. The political economy of health care: A clinical perspective. Bristol: The Policy Press, 2006.
3. Wennberg, JE. Tracking Medicine. A Researcher's Quest to Understand Health Care. Oxford: Oxford University Press, 2010.
4. Papanicolas I, Woskie LR, Jha AK. Health Care Spending in the United States and Other High-Income Countries, JAMA 2018; 13;319(10):1024-1039.