Øistein Kristensen kjenner fagfeltet godt, og skriver en kommentar til vår artikkel med mye viktig og riktig informasjon. Vi er enige om at dagens Tverrfaglige spesialiserte rusbehandling (TSB) domineres av pasienter med bruk og avhengighet av flere stoffer. Kristiansen dokumenterer også at dette problemet er stort, og har vært økende siden 1990 tallet. Å sette diagnose på avhengighet av flere stoffer ut i fra ICD-10 er vanskelig, og det har utviklet seg en praksis der man i prioritert rekkefølge lister opp en diagnose for hver stoffgruppe pasienten er avhengig av. Kristensen påpeker selv at F19 i denne sammenhengen ofte blir oppfattet som en sekkepost. Vårt spørsmål blir da: Hvilken diagnose skal man gi en pasient med et mønster der stoffinntaket er kaotisk og tilfeldig, eller man ikke kan skille effekten av forskjellige psykoaktive stoffer fra hverandre? Skal man følge lokal klinisk praksis, eller det som står skrevet i ICD-10?
Vi deler Kristensens syn på at «praksis i diagnostisering av tilstanden varierer», men vi kan ikke si oss enige i at «det foreligger neppe nasjonal underrapportering». Hva skal vi tenke om kvaliteten på nasjonale data som er basert på varierende praksis i diagnostisering? Tar vi utgangspunkt i «Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2018», kan vi se at F19 er innrapportert som hovedtilstand i 8,8 % av døgnpasientene nasjonalt i TSB (1, s. 19). I vår studie fant vi en forekomst av F19 på 35 % (2). Denne forskjellen kan forklares ved at det foreligger en nasjonal underrapportering.
Der statistikken tar utgangspunkt i en enkelt hovedtilstand kan man forvente en underrapportering av blandingsmisbruk. Det gjelder for statistikk over overdosedødsfall (3), og de ledende rapporteringssystemene for behandlingsdata i Europa og USA (4). Den nye protokollen for «treatment demand indicator (3.0)» ble derfor endret av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), slik at det var mulig å kode blandingsmisbruk (polydrug use) som en komplementær tilleggs-variabel (4). Det er i lys av dette vi håper den nye ICD-11 får et velfungerende system for registrering av bruk og avhengighet av flere stoffer. Vi trenger et system som både tilfredsstiller behovene i klinisk praksis, og behovet for korrekt statistikk om denne tilstanden.
Litteratur:
1. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2018. Rapport IS-2819. Trondheim: Helsedirektoratet, 2019. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/aktivitetsdata-for-psykisk-he... Lest 1.10.2019.
2. Walderhaug E, Seim-Wikse K J, Enger A et al. Blandingsmisbruk – forekomst og registrering. Tidsskrift Nor Legeforen 2019;139:1279-81.
3. Edvardsen HE, Tverborgvik T, Frost J et al. Differences in combinations and concentrations of drugs of abuse in fatal intoxication and driving under the influence cases. Forensic Sci Int 2017; 281: 127–33.
4. Maffli E, Astudillo M. Multiple substance use among patients attending treatment for substance-related problems in Switzerland. Drugs and Alcohol Today 2018; 18: 178-87.