Jeg har for lenge siden lagt ned min penn, men etter å ha lest innleggene i Tidsskriftet (1,2) om solbeskyttelse, kan jeg ikke la være å gripe den igjen. Bakgrunnen er den høye insidensen av malignt melanom i Norge sammenlignet med andre land og at det ikke er bevist at solbeskyttende kremer kan redusere risikoen for utvikling av melanom. Hasle (2) mener derfor at man bør slutte å anbefale slike preparater. Imidlertid påpekes det av Gjersvik et al. (1) at plateepitel-og basalcellekarsinom er langt hyppigere enn melanom, og at det er vist at solbeskyttende kremer kan forebygge eller minske risikoen for plateepitelkreft. Basalcellekreft har i noen tilfeller en genetisk bakgrunn men er og relatert til soling slik melanom er, og de kan alle forebygges. En studie har faktisk vist at solbeskyttende krem kan redusere risikoen for føflekkreft (3).

Det første jeg gjør når jeg går ut en solrik morgen, er å smøre ansiktet med solkrem for å hindre solskader og kanskje også hudkreft. Hvis jeg ikke gjorde det, hvor raskt ville jeg da blitt solbrent? Kanskje etter 15 min i sterk sol, og skulle jeg da ha gått i skyggen eller inn igjen? Det siste er nok det tryggeste fordi UV-strålingen i skyggen kan være sterk nok til å gi solforbrenning. Men jeg velger å smøre meg med solkrem i ansiktet. Huden er blekere og tynnere om våren enn senere på året og følgelig mer sensitiv for UV-bestråling. En hatt er ikke nok for å beskytte ansiktshuden og kreft sees ikke så sjelden på lepper, nese eller ører. Jeg gadd vite om disse kreftformene er hyppigere blant nordmenn enn blant andre i Norden? Et meget aktuelt spørsmål ved soling og bading er om man blir solbrent i vann. Trenger UV-strålene langt ned i klart vann og hvor meget reflekteres og gir økt effekt i vannoverflaten? Menn med lite hår på hodet bør kanskje bruke cap også under bading? Den neste problemstilling gir da seg selv og er høyaktuell: Har ikke solbeskyttende preparater som sies å tåle vann virkelig effekt? Klær er selvfølgelig et godt vern mot solen, men alle stoffer er ikke like effektive. Jeg tenker på en tynn bluse som kan slippe igjennom en god del UV-stråling analogt med atmosfæren på overskyede dager. Et vanskelig tema er hudfargen. Mange ønsker å bli veldig brune men responsen er forskjellig og det viktigste er å unngå å bli brent, noe som forårsakes av UVB-strålene. UVA-strålene trenger lenger ned i overhuden og gir mest pigmentering. Spørsmålet er om det ikke er disse strålene som initierer melanom. Det gikk forøvrig flere år før det kom preparater med UVA-beskyttelse. Informasjon om soling er uhyre viktig og jeg vil ønske større kunnskap og respons i befolkningen om hudkreft og forebygging. Verdifulle bidrag er publikasjoner fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet(DSA)(4)og Folkehelseinstituttet(5).

Litteratur

1. Gjersvik P,Landrø,Roscher I.Bli ikke solbrent.Tidsskr Nor Legeforen 2020;140;14-15.
2. Halse G.Tidsskr Nor Legeforen 2020;140:15.
3. Ghiasvand K, Weiderpass E,Green A et.al.Sunscreen use and subsequent melanoma risk.J Clin Oncol 2016;34;3976-83.
4 .DSA rapport. Nasjonal UV-og hudkreftstrategi. Mars 2019 nr.2.
5. Folkehelseinstituttet. Ti ting du bør vite om soling. Lest 29.06.2017.