Vi vil takke Elisabeth Stura for gode kommentarer til vår artikkel.

Ved lavenergibrudd hos pasienter over 50 år bør man gjennomføre bentetthetsmåling og anbefale osteoporosebehandling når det er indikasjon for det. Blåreseptforskriften legger opp til at alendronat skal være førstevalget for de fleste. Dersom pasienten tar alendronat som forskrevet er behandlingen like effektiv for reduksjon av hoftebrudd som ved intravenøs behandling med zoledronsyre (1). Men ikke alle kan ta alendronat på anbefalt måte, eller har plass til ytterligere en tablett i dosetten. Særlig gjelder dette eldre. Pasienter med gjennomgått hoftebrudd er en gruppe som kjennetegnes av høy alder, komorbiditet og polyfarmasi. For å sikre at denne gruppen får behandling for osteoporose er zoledronsyre førstevalget for behandling i sykehus.

Fastlegen må forholde seg til blåreseptforskriften ved valg av bisfosfonat, og må vurdere om vilkårene er oppfylt. Dersom pasienten åpenbart kan ta alendronat, men er startet på zoledronsyre fra sykehuset og fastlegen skal gi ny dose, må pasienten enten velge å betale full pris for zoledronsyre eller bytte til alendronat. For noen pasienter vil én dose zoledronsyre vare i anbefalt behandlingslengde på 3 år (varighet av infusjonen kan kontrolleres årlig med P1NP). Noen vil betale for å slippe tablettene. Vi forstår at det er utfordrende å fortelle pasienten at man må betale 3517 kr når man fikk medisinen gratis på sykehuset. Sykehuset har et ansvar for å gi god informasjon om forløpet av igangsatt osteoporosebehandling.

Benmarkøren P1NP gir oss mulighet til å redusere antall doser zoledronsyre ved å monitorere effekten på benomsetningen og beregne når neste dose skal gis. Den gir oss også mulighet til å monitorere at pasienten tar sin alendronat. P1NP kan ikke brukes til å diagnostisere osteoporose og det er fremdeles anbefalt å bruke bentetthetsmåling ca. hvert 3. til 5. år for å vurdere effekt og varighet av behandling.

Oppsummert er det slik at alle pasienter over 50 år med et lavenergibrudd bør vurderes for osteoporose og det bør startes behandling hvis det er indisert. P1NP er en enkel blodprøve og et nyttig verktøy i oppfølgingen av pasienter som behandles med bisfosfonater, og kan brukes både ved behandling med alendronat og zoledronsyre. Vi mener at osteoporosebehandling er et samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten som krever god kommunikasjon og lokale tilpasninger.

Litteratur:

1. Albert SG, Reddy S. Clinical Evaluation of Cost Efficacy of Drugs for Treatment of Osteoporosis: A Meta-Analysis. Endocr Pract. 2017;23(7):841-56.