Takk Sigrun Møgedahl for lederen i Tidsskriftet om helsebistand og helseutvikling.

Det er blitt vanskeligere, ikke lettere , å lage global helsekunnskap og sette den ut i livet. Dialogen mellom byråkratene og fagfolka er tynnet ut, det er mest øknonomer og vennene
deres som får vilja si, og som ofte tror dette er et spørsmål om incentiver. Og "kvinner fortsetter å dø" til tross for retorikken.

Når de gamle koster i global helse går av her hos oss, er det bare meg igjen som hever røsten for bedre faglig kvalitet på helsetjenester for de fattigste i de fattige landene, med en viss tyngde bak ordene (evidens, ja)........ I de tjue åra jeg har vært her på et universitet
har vi ikke fått EN eneste stilling til i global helse. Eller kvinners helse for den saks skyld. Til tross for alle ordene.

NORAD har aldri tid til dyp faglig oppfølging. UD svarer oftest ikke på mail. Forskningsrådet snakker vaksine.Alle er tilsynelatende svært travle. Fattigdommen og ressursmangelen og kunnskapstørken består, på landsbygda i Malawi og gambia er det langt til kompetent livreddende hjelp for helt vanlige problemer.

Og jeg skal snart gå av, jeg og. Men i juni har vi to disputaser i arbeidshelse fra Palestina, og tre disputaser - endatil kvinner - om mødrehelse i Malawi. Er det noen interesse for dette? Ikke i stor grad i alle fall.