Den personlige opplevelsen er veldig sjarmerende og absolutt egnet til å gi aha-opplevelser. Men ingen av dem som er mest opptatt å få noe gjort i løpet av arbeidsdagen vil nok lese dette. Man skal ikke forlange for mye heller, og det er vel alltids noen som har tid til å kommunisere. Det som jeg synes er problematisk, er at kommunikasjonen blir gjort til et spørsmål om en naiv pasient føler seg vel. Ved begge de to siste dødsleiene jeg fikk en del kunnskap om, var det to meget erfarne leger i familiene som fulgte med på prosessen. De var begge sjokkert over at prosessene ble fremskyndet av den lettvinte tilnærmingen som deres kollegaer hadde. Da er det snakk om at kroppsmedisinen ikke orker å forholde seg til hele kroppen. Kan det være noen sammenheng mellom det ikke å ha en adekvat kommunikasjon med pasienten og det å neglisjere helheten av de aktuelle kroppslige medisinske utfordringene? Det er ingen grunn til at en doktor skal være et helt menneske (hvem er nå det, eller hvem er nå et halvt menneske?), men en hel kroppsdoktor bør han være.