Takk til Anne Høye for interessant og tankevekkende kronikk i Tidsskriftet nr 12-13 s. 1329.
Problemet med de diagnostiske kategorier i DSM/ ICD er vel at disse ikke kan gjøre rede for hvorfor og hvordandet kan ha seg at en pas. "ytrer"seg slik og slik. Det går ikke, uten å involvere
psykiske prosesser og mekanismer, ubevisst materiale, følelser og emosjoner.
Hvis jeg forstår kronikken riktig, er det nye perspektivet som lanseres i RDoC sprunget ut av et motiv for å finne og oppnå "sannhet" bak de diagnostiske kategorier.

Det en kan undre seg over, er at det ikke i RDoC er innlemmet et annet perspektiv for slik forståelse: en modell som allerede er oppfunnet, og som er utviklet gjennom mer enn 100 år,
der teori og terapi, i den moderne form, -passer som "hånd i hanske", for å bruke et uttrykk fra
molekylærbiologien. I denne teorimodellen for psykiske lidelser,-dynamisk psykoanalyse, er
ikke de diagnostiske kategorier som DSM/ ICD representerer, til noen hjelp. Derimot baserer den seg på dyptgående kunnskaper om individets personlighets-strukturer. Det er utviklet en
dybdepsykologisk metode for terapien, der terapeutens "tenkning er hele tiden èn og den samme".( s. 17 i "Underteksten", 2005 utg.). Psykoanalytikerens "forståelse er fremoverrettet,
og legger automatisk føringer for hvilke intervensjoner som er terapeutisk produktive".(s.95 i samme utg.)
Det er derfor et tanke-kors at det synes å være slik at RDoC presenterer å ville gjennomføre
et prosjekt som er i startgropen for å "oppfinne hjulet pånytt"!

Ref: "Underteksten"- Siri E Gullestad og Bjørn Killingmo, Universitetsforlaget, utg 2005/ 2013

Nordås aug 2013

Dag Pedersen 8482