I Tidsskriftets nettversjon 30.07.2013 hevder Zahl at kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet ikke får nøytral informasjon om effekten av screening (1). I samme kommentar fremstiller han egne teorier og refleksjoner om screening sammen med regnestykker på effekter. Vi er dypt uenige i teoriene og regnestykkene. Det er ikke første gang Zahl presenter resultater tuftet på åpenbare metodefeil (2-4).
Kreftregisteret, som drifter og kvalitetssikrer Mammografiprogrammet, skal informere kvinnene i målgruppen, befolkningen, helsepersonell og politikere om brystkreft og screening. Drifting og kvalitetssikring av programmet ble lagt til Kreftregisteret ved oppstart i 1995 for å unngå for tett binding mellom dette arbeidet og de som skulle utføre helsetjenesten, de brystdiagnostiske sentrene. Informasjon er en del av driftsarbeidet. Kreftregisteret søker til enhver tid å gi informasjon på en best mulig måte.
Vi har brukt resultater fortrinnsvis fra samlestudier og nyere studier med adekvate metoder som kilder til det informasjonsmaterialet vi har i dag. Vanligvis kan referanser vi siterer gjenfinnes på våre nettsider. At «to liv reddes per kvinne som overdiagnostiseres» er hentet fra den europeiske samleanalysen fra 2012 (5). Vi unngår å bruke resultater fra enkeltstudier hvor metodologiske tilnærminger er kritisert og hvor resultatene avviker stort fra samlestudier (6-8).
Zahl hevder at mammografiscreening er gammeldags forebyggende medisin (1). Mammografi har vært brukt siden 70-tallet i Norge, men metoden har gjennomlevd en rekke forbedringer og er per i dag den eneste metoden som er vist å redusere dødelighet av brystkreft. Kreftregisteret ønsker til enhver tid å forbedre Mammografiprogrammet. Pågående analyser av data fra programmet gir oss nye holdepunkter for hvordan dette kan gjøres. Målsettingen, både i Norge og internasjonalt, er å tilby kvinner screening for brystkreft med enda mindre ulemper og enda større fordeler enn det vi gjør i dag.
Det er mange kunnskapshull relatert til brystkreftutvikling og tidlig deteksjon. Informasjonen som gis om brystkreft og screening må derfor vurderes kontinuerlig. Kreftregisterets systematiske registrering av kreftsvulster gir oss unike muligheter til å bidra til at kunnskapshullene tettes. Vi har også en målsetting om at data fra Mammografiprogrammet skal bidra til at kunnskap om brystkreftsvulsters egenskaper øker og at dette utnyttes til å skreddersy behandlingen for den enkelte kvinne.
Effekten av mammografiscreening har vært gjenstand for diskusjon i flere tiår, både i Norge og internasjonalt (9,10). I England konkluderte nylig en «screeningnøytral» forskergruppe at fordelene med mammografiscreening overveier ulempene, men at kvinnene må informeres om de positive og negative sidene før de bestemmer seg for om de vil delta (11). En rapport viser at kvinner som inviteres til mammografiscreening foretrekker enkel informasjon om effekten for deltakerne (12). Det betyr at informasjonen må tilpasses de ulike målgruppene. Kreftregisteret har startet arbeidet med å revidere informasjonsmaterialet om brystkreft og screening. Erfaringer fra England og nye europeiske retningslinjer, som vil komme i løpet av 2014, vil være viktige rettesnorer i dette arbeidet.
Solveig Hofvind, Leder Mammografiprogrammet
Giske Ursin, Direktør Kreftregisteret
Referanser:
1. http://tidsskriftet.no/article/3034179 Nedlastet 18.8.2013.
2. Tretli S, Ursin G. [Overdiagnosis in mammography screening]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2012;132:1206.
3. http://www.bmj.com/content/328/7445/921?page=1&tab=responses Nedlastet 18.8.2013.
4. Falk RS, Hofvind S, Skaane P, Haldorsen T. Response to comments by Kalager et al. and Zahl et al. Int J Cancer. 2013 May 3.
5. Paci E; EUROSCREEN Working Group. Summary of the evidence of breast cancer service screening outcomes in Europe and first estimate of the benefit and harm balance sheet. J Med Screen. 2012;19 Suppl 1:5-13.
6. Incidence Zahl PH, Strand BH, Maehlen J. of breast cancer in Norway and Sweden during introduction of nationwide screening: prospective cohort study. BMJ. 2004;328:921-4.
7. Kalager M, Zelen M, Langmark F, Adami HO. Effect of screening mammography on breast-cancer mortality in Norway. N Engl J Med. 2010;363:1203-10.
8. Zahl PH, Mæhlen J. Overdiagnosis of breast cancer after 14 years of mammography screening. Tidsskr Nor Laegeforen. 2012;132:414-7.
9. Vainio H (editor) IARC Handbooks of Cancer Prevention, Volume 7 Breast Cancer Screening, IARCPress, International Agency for Research on Cancer, Lyon, France.
10. Ursin G. Mammographic screening debate on study design: a need to move the field forward. BMC Med. 2012;10:164.
11. Independent UK Panel on Breast Cancer Screening. The benefits and harms of breast cancer screening: an independent review. Lancet. 2012;380:1778-86.
12. http://www.informedchoiceaboutcancerscreening.org/wp-content/uploads/2013/01/OPM-ICCS-Citizens-Jury-FINAL-REPORT-07012013.pdf Nedlastet 18.8.2013.