Takk for kommentar til vår artikkel. Metoden for blodprøvetaking fra intakt navlesnor er beskrevet i det svenske "Vårdprogram för avnavling av nyfödde barn" publisert i 2008 (1). Siden den gang har metoden vært i bruk i Sverige, inkludert i en stor randomisert studie som er publisert på dette temaet (2). Man har fra Sverige over 5 års erfaring med denne metoden og ingen av de komplikasjoner som dr. Alnæs-Katjavivi nevner har vært registrert eller medført en endring av praksis i Sverige (personlig kommunikasjon Magnus Domellöf, Umeå, Sverige). Samme metode anbefales også brukt av Dansk Selskab for Obstetrik og Gynækologi (3).

De to første referansene til dr. Alnæs-Katjavivi omhandler komplikasjoner ved bruk av navlevenekateter. Det er naturligvis en helt annen risiko for komplikasjoner når man setter inn et kateter og infunderer væske enn når man bruker en blodgass-sprøyte til å ta ut blod. Den tredje referansen omhandler føtal placental vaskulopati hos to premature barn der navlesnoren var normal. Det er vanskelig å se at disse tre referansene er gode argumenter mot blodprøvetaking fra intakt navlesnor. Melking av navlesnoren, som Dr. Alnær Katjavivi også nevner, burde teoretisk også medføre risiko for embolisering av "ustabile tromber", men dette er ikke erkjent som en komplikasjon ved denne metoden (4, 5).

Vi er enige i at en blodgass fra navlesnoren sjelden har behandlingsmessig konsekvens, men det er et faktum at den ofte tas allikevel. I vår artikkel argumenterer vi ikke for at man i større grad skal ta blodgass fra navlesnor. Derimot fremhever vi at det er sterke holdepunker for at sen avnavling er gunstig både for premature og fullbårne barn. Ved en asfyksi skriver vi også at rask avnavling prioriteres. Det er fysiologiske holdepunkter for at en føtal asfyksi medfører en intrauterin overføring av blod fra placental til føtal sirkulasjon noe som dermed skulle gi mindre behov for sen avnavling (5). I andre tilfeller der man ønsker å kombinere en tidlig blodgass med sen avnavling mener vi at metoden beskrevet i vår artikkel, og som har vært i bruk i over 5 år i Sverige, er trygg.

Referanser:
1. Wiklund I, Nordstrøm L, Norman, M. Vårdprogram för avnavling av nyfödda barn. Läkartidningen 2008; 105: 3208-10.
2. Andersson O, Hellstrom-Westas L, Andersson D et al. Effect of delayed versus early umbilical cord clamping on neonatal outcomes and iron status at 4 months: a randomised controlled trial. BMJ 2011; 343: d7157.
3. Barfoed A, Christensen AC, Steen Hansen C et al. Afnavling af det meget præmature, det præmature og det mature barn, 2010. Dansk Selskab for Obstetrik og Gynekologi. http://www.dsog.dk/sandbjerg/ (09.12.13).
4. Upadhyay A, Gothwal S, Parihar R, et al. Effect of umbilcal cord milking in term and near term infants: randomized controlled trial. Am J Obstet Gynecol 2013; 208: 120.e 1-6.
5. Niermeyer S, Velaphi S. Promoting physiologic transition at birth: Re-examining resuscitation and the timing of cord clamping. Sem Fetal Neonat Med 2013; 18: 385-392.