Redaktør: Her var det mye klok kvinnes tale, synes jeg. Jeg er glad for at vi så framskrutt har en så god analysator av Vesenet vi alle er en del av. Inspirert av dette, to innspill:
***Et stikkord for analysen er kompleksitet. Er dette et fenomen og et kjennetegn vi litt for sjelden er bevisst nok på? Dette skal en kinesisk visman (Lao Tsu) ha sagt om det : "Det sammensatte og kompliserte har sine røtter i det enkle" Jeg tolker: Erkjenne det komplekse, gjøre det enkelt. Er dette en ultra-kortform av en bruksanvisning for å få Helsevesenet til å virke? Alternativet kan være å bestemme seg for at det er enkelt, uten å ville se kompleksiteten. Det høres mer ut som norsk ikke-så-vis manns saksbehandler- forvaltnings- tale.
Rir vi forresten faglig sett en EBM- kjepphest som likner litt? På tide å supplere med CBM: "Complexity Based Medicine".?
Som om vi ikke gjør det allerede, og alltid har gjort det. Men helt stuerent er det for tiden ikke med god klinisk skjønnsforvaltning. Du løfter fram analysen, la oss følge tråden. Feil: la oss følge VEVEN. Der kompleksitet er den røde tråd.
***Look to New York? Ikke så sikker på hvor langt den sammenlikningen rekker. New York er IKKE bygget opp rundt et mål om fellesskap der man gjør hverandre gode. Grunnideen er å blir det med å smi sin egen lykke. Solidaritets- og rettferdighetskravet ikke bare mangler, men er sett på som noe litt rart. Add solidarity to the big Apple: It might become even more complex. Or on the contrary: more simple?
Derfor, og som fastlege: Finnes det andre velfungerende systemer å se til? Rett på sak: Sjekk ut hvilken del av helsevesenet folk selv synes fungerer ok. Og bli med på å forsøke å finne ut hvorfor det gjør det. Du ender hos fastlegene og vil finne ut: At fastlegekontorene i landet er små kompetansesenter i Complexity Based Medicine. Blant annet fordi vi nådeløst og hver dag må forsøke å gjøre det enklest mulig.
Jeg vet at dette: Skryte av seg selv, kan virke litt bedrevitersk og kanskje eplekjekt. Veldig nær en tabu. Uavhengig av dette, jeg tror måten 1. linjemedisinen i Norge er driftet på kan lære både oss og ordføreren i New York mye om smarte grep og rammer.