Jeg har i et innlegg i Tidsskriftet nr. 16/2001 (1) påpekt at dokumentasjonen var mangelfull da Ulrik Fredrik Malt og Terje Fladvad i en kasuistisk rapport (2) hevder at lamotrigin har bedre effekt på visse typer stemningslidelser enn andre antiepileptika og litium. Henvisningene som var brukt, inneholdt kun placebokontrollerte studier. Ingen studier hvor lamotrigin var sammenliknet med litium eller andre antiepileptika var utført. Jeg pekte også på de markerte forskjeller det er i medikamentkostnader mellom lamotrigin og andre alternativer, og tok avstand fra kreativ utnyttelse av refusjonsreglene i blåreseptordningen. I sitt tilsvar (3) bringer forfatterne ingen ytterligere dokumentasjon som støtter påstandene i artikkelen. I stedet henvises det til læreboken i biologisk psykiatri som Malt har hatt hovedansvar for (4). Heller ikke i denne boken finnes støtte for det syn som Malt & Fladvad nå forfekter. På sidene 112 og 230 – 232 omtales antiepileptika brukt som stemningsstabiliserende medikasjon som likeverdige.
Jeg synes Malt & Fladvad bør avstå fra personlige karakteristikker og belæring. Jeg har intet imot at de mottar honorarer fra legemiddelindustrien. Det er imidlertid viktig at lesere av publikasjoner blir gjort oppmersomme på slike bindinger, slik at de kan vurdere om det faglige innhold er farget av det. Det er også viktig for akademikere som har bindinger til den farmasøytiske industri, å være ekstra nøye med saklighetskravene og med kravene til dokumentasjon. Akademisk medisin er inne i en viktig omlegging fra autoritetsbasert til kunnskapsbasert (5). Den omleggingen synes jeg Malt & Fladvad også bør bidra til.
Jeg synes også at mine toneangivende kolleger i psykiatrien skal være med på å gjenreise kostnadsbevisstheten i den norske legestand. Sparsommelighetskravet er hjemlet så vel i helsepersonelloven som i de etiske regler for leger. Medisinen vil få et økende troverdighetsproblem i vårt samfunn hvis vi ikke er i stand til å stille krav til kostnadseffektivitet. Malt & Fladvad har dokumentert at lamotrigin har effekt på depresjoner ved affektiv lidelse. Slik behandling er aktuell der annen og mindre kostbar behandling er prøvd. Hvis det ikke er tilstedeværelse av epilepsi eller hjerneorganisk lidelse, er legen nødt til å søke annen refusjon enn punkt 7, f.eks. refusjon etter § 2.
